Er ekstreme somre den nye normalen?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik.

Først publisert 31 juli 2018. Sist oppdatert 14 november 2018.

Permanent lenke / Mini Nettverk / Hjem /

De to ytterpunktene sommeren 2017 og sommeren 2018.

Jeg husker værmeldingen i mai våren 2017. Det er den kaldeste mai som er registrert på Blindern på 50 år sa meterologen. Sommeren ble den våteste jeg kan huske og mange bønders avlinger regnet bort. I år begynte sommeren rundt 10 mai og siden har det bare fortsatt med stort sett sammenhengende varme og tørke til begynnelsen av august. Det er den varmeste sommeren siden 1947. I år har bøndene hatt det motsatte problemet av i fjor. Alvinger har dødd og vi har sett nyhetssendinger med bønder som fortviler fordi kornet består bare av et tomt skall. Det er ubrukelig som menneskeføde, men kan brukes som dyrefor på linje med gress. Hvordan skal vi forholde oss om dette er den nye normalen?

Dynamisk adferd og variasjon.

Allerede i begynnelsen av april sådde jeg frø av vill rukkola og spinat. De har ikke greidd seg bra i den varme våren og sommeren, mest sannsynlig fordi jeg har vært litt sløv med vanningen. Disse blomkålene har ikke fått vann siden mai skriver NrK om professor Dag Jørund Lønning. Han har fått grønnsaker til å spire helt uten vanning. Det samme kan ikke jeg si om mine ulike kåltyper som har vært vannet regelmessig. De har utviklent en spesiell metode som består i et dekke med kompostjord, ingen pløying eller fresing, og å plante forskjellige arter tett. Deretter lar de naturen ordne resten. Resultatet deres er oppsiktsvekkende og dette er framtida for landbruket mener professoren.

Spennende at de har fått til så friske kål og god avling med liten eller ingen vanning. Jeg har vannet en del, men ikke nok. Mine kål ser foreløpig ut som sveitserost og kålsommerfuglens larver har nok kost seg i min lille kålåker i sommer. Som spinat, rukkola og salat, planter som stortrivdes i fjor, har kålplantene ikke trivdes i denne varmen. Derimot har vi opplevd at varmekjære og eksotiske planter som meloner har stortrives og vi hadde den første modne melonen dyrket på friland midt i juli i år. Så det fremtidige norske landbruket er muligens ikke bare nye dyrkingsmetoder, men også nye planter og arter. Variasjon og dynamisk adferd er noen av nøkkelordene. I dag er det 6 september 2018 og hele 11 typer meloner er i ferd med og modnes. Som tomatene er de mye bedre enn de du kjøper i butikken. Tomatene dine er så søte at de smake mer som bær (det er en stor diskusjon om tomat er bær, frukt eller grønnsak) enn tomater sa sønnen min. Mest sannynlig er de også sunnere. Noen av melonene er så små at de kan dyrkes på espalier på tereassen og noen minner mest om de brasilianske med dypt oragne kjøtt. Jeg synes de er bedre. Så har du en (tak)terass kan du dyrke meloner på en takterasse midt i Oslo. Det er varmere og lunere i Oslo om sommeren enn her jeg bor, like ved sjøen på Jeløya.

Nok er nok. Plant skog, beskatt bilen kraftigere og bygg flere bomringer.

Vi kan regne ut hvor mye CO2 som er i atmosfæren og hvor mye CO2 som slippes ut og hvor mye som fanges i verdenshavene. Er det vanskelig å regne ut hvor mye netto skogsareal som må plantes? Man skal ikke leke med ulineære effekter. Man kan komme til et punkt der økosystemer kollapser og dagens flyktningstrøm blir som en blåbærtur. Klimaflyktningstrømmen har kanskje allerede startet. Den kan være en del av den globale flyktningstrømmen som vi i dag overser på grunn av krigs- og økonomiske flyktninger.

CO2 er CO2 og NOX er NOX, mens flere og flere nordmenn masjerer og roper at NOK er NOK. Uansvarlig populisme av flere og flere som gjør at vi virkelig kan ende på bommen om disse ulineære effektene får fortsette å øke. Kurven over CO2 er dramatisk høyere nå enn tidligere de siste en million årene og den peker lodrett oppover. Vi vil ikke kunne kjøpe oss ut av en ordentlig klimakrise med 8 billioner NOK (norske kroner). NOK er NOK, er egentlig et rop om å ta fra andre budsjettposter til den sterkt subsidierte bilen eller trekke på vår felles formue, oljefondet. Noen sammenligner Norge med andre land der det bygges vei. Ta en titt på norgeskartet og kartet over for eksempel Sverige. Uten bompengefinansiering, vil de fleste vei og broprosjekter ikke kunne finansieres. Vi betaler gladelig bompenger i 40 år om vi får bro til øya vår sier nordvestlendingene.

I stedet for å bære plakater med NOK er NOK, burde noen ta til vettet og bære plakater med en grafe som viser CO2 nivået i atmosfæren. Grafen kan gjerne gå en million år bakover i tid. Dette er ikke teori, men empiri og kan måles i isbreer og skjell. Metan, det er farlig det. Har noen helt metan over demonstrantene, siden aksjonene brer ser fortere enn ild i tørt gress? Metan i atmosfæren omtales i noen av videoene nedenfor om du oppdaterer siden NOK ganger, raskest på min pc ved å trykke F5.

To spørsmål til slutt til alle dere som demonstrerer mot bompenger. Hvordan vil du / dere endre adferd (tilpasning) om dere i morgen får vite at alle privatbiler som går på fossilt brennstoff og biodrivfstoff dyrket på arealer hvor man har hugget skog, må stanse umiddelbart for å unngå 3 graders (det kan være for defensivt) oppvarming?

Hvordan hadde dere endret shopping adferd om dere fikk vite at alle skip som går på den mest forurensende tungoljen må stanse umiddelbart? Selv med slike tiltak er privatbilen sterkt subsidiert på grunn av den mengde CO2 i atmosfæren som kan tilskrives privatbilismen. Mange økonomer med E. J. Mishan har stilt spørsmål ved om privatbilismen har vært den velsignelsen som bompengemotstandere og bilelskere mener? Naturlige fenomener er ofte ulineære og står du på kanten av stupet, er et lite (marginalt) skritt nok til at du havner utfor. Om bilens absolutte og marginale bidrag til den menneskeskapte klimakrisen vi nå ser fører til apokalypse og utryddelses, var bilismenes uhemmede liberalisme ingen velsignelse for våre etterkommere. Unormalt varme, våte eller kalde somre er et tydelig varsel om at klimaet (klodens tilstand) er i uorden og må fikses før det er for sent.

Nobelprisen i økonomi 2018, hva betyr den?

Ibsen som aldri fikk litteraturprisen ville kalt det som skjedde med Nobel prisen i litteratur 2018 en pikant affære. Bringer prisen i økonomi for 2018 som fokuserer på hvordan man kan integrere innovasjon og klima med langsiktig økonomisk vekst håp? Neppe i betydelig omfang, så lenge man ikke fokuserer på 1/n effekten og det eneklte menneskes ansvar (adferd) for naturen og omgivelsene. Hvert enkelt menneske må skjønne at deres bidrag betyr noe og at man må endre adferd. I den forstand kan man si at prisen for 2017 til Thaler for hans bidrag til adferdsøkonomi, der han viser hvordan man kan integrere økonomi med psykologi, er viktigere.

Men hva observerer vi? I fjor ble det sluppet ut over 30 milliarder tonn CO2, mens nivået må halveres ganske fort om vi ikke skal oppleve 2 graders global oppvarming. Med 1 1/2 grad oppvarming vil mange av korallrevene i varme strøk dø. Noen mener at alle vil dø ved 2 graders oppvarming. Min intuisjon sier at korallrevene kan være minst like viktige for livet på jorden som regnskogen. Korallrevene er havenes regnskog med et enormt artsmangfold. Er korallrevene den viktigste katalysatoren for livet i havet?

Først nå har vi så smått begynt å oppdage og forstå livet på de store havdyp. Vi vet fortsatt mer om månen enn om livet i havdypet. Mange arter vil dø ut før de blir oppdaget. Det nytter ikke med priser, taler og ord. Det som kreves er handling og endret adferd. Før du kjøper en av de mange nye dippedutter som styres via mobiltelefonen, spør deg selv, trenger jeg dette? Kan det ikke være lurere å investere pengene i grønne skips- eller industriaksjer?

Det er ikke noe revolusjonerened nytt med mange av disse nye dippeduttene som styrer det du gjør i hjemmet ditt og ute. På Tv ser vi personer som snakker til mobiltelefonen eller en boks som "Google home", og robotstøvsugeren begynner å jobbe, kaffekokeren slås på, markisene heises opp etc. Alt som styres mekanisk med en bryter, eller en trådløs fjernkontroll kan styres digitalt (med stemmen). Man trenger programvare som kan omsette ord til handling og en mottaker i tingen som skal styres som kan motta, tolke og utføre kommandoene. Det er ikke noe revolusjonerende nytt.

Kan hende imponerer dine barn sine venner eller du dine venner med at du og barna dine konsumerer disse nye dingsene over en lav sko. Lær barna å bli kreative pordusenter av miljøvennlige dingser og apper før de sitter (ligger) i sofaen, peker på en skjerm og konsumerer farget lys. Mitt vekstlys skrus av og på av en timer. Jeg slår det først på om høsten når jeg trenger de 200 / 400 wattene til den første oppvarmingen av boligen. Den er nesten så godt isolert at den varmes opp av kaffekokeren.

Nå trenger jeg en robot som spar opp rotskudd fra plommetrær, setter dem i vann til de begynner å slå rot, vanner dem, planter dem i potter og deretter ut der de permanant skal stå. Det er nok noen år til vi har en slik robot. Mest sannsynlig hadde den forvekslet plommetreet med ferskentreet som står like ved og som ble sådd som frø. Trær av steinfrukter som plomme, fersken og aprikos er mer frøekte enn epletrær. Er det mulig å "klone" et tre via frø? Svaret er ja, og planter du trær, binder du CO2.

A tree can absorb as much as 48 pounds of carbon dioxide per year and can sequester 1 ton of carbon dioxide by the time it reaches 40 years old.

Hva får du om du sår en eplekjerne (eplets frø)? Mest sannsynlig får du et tre som produserer sure uspiselige epler, men noen ganger kan du få en ny genetisk variant som er bedre enn den frøet kom fra. Det er en av måtene nye varianter oppdages på.

Prøv heller med steinen av fersken eller aprikoser som kan vokse i norsk klima. Får du fatt i steinen av villplommer, er de mer frøekte enn foredlede sorter. Ville planter er som hovedregel mer frøekte enn foredlede sorter.

Der er flere metoder å gjøre dette på. Dette er den jeg bruker. Rens for eksempel 10 steiner av aprikos, fersken eller plomme og legg dem i et syltetøyglass eller plastbeger med lokk i kjøleskapet til midten av januar. Da knuser du steinen forsiktig med en nøtteknekker eller hammer og tar ut frøet. Er du heldig har frøhuset (steinen) flere frø som ofte forkommer hos nøtter og mandler. Slike frø er også kandidater til å reprodusere morplanten, dog ofte med bedre immunforsvar. Det frøet som spirer først og gir størst og kraftigst plante er som regel "frøkloningen" av morplanten. Legg frøene i lunket vann i opptil et døgn og så de i et plastbeger uten lokk i en blanding av sand og jord. Fukt jorden. Den må ikke være så våt at du kan klemme vann ut av den. Da kan frøene råtne. Plasser plastbegeret med frøene i kjøleskapet i minst 2 måneder til midten av mars. Da kan frøene settes i vinduskarmen og når faren for nattefrost er over, kan de sås ut eller oppbevares inne i plastbegeret til du har små planter som kan plantes om i større potter. Hold jorden fuktig, men ikke våt. Gjødsle ikke jorden ved planting.

Du kan få større variasjon, mer hardføre og bredere utvalg ved poding, det amerikanerne kaller "budding" og "crafting". Jeg har hørt at eple- og pæretrær kan podes på rogn, men aldri testet det. Rogn, eple og pære er nemlig i slekt, og podet på rogn, er de mer robuste mot kulde enn trær som ikke er podet. Du kan også pode flere ulike eple- og pæresorter på samme rognstamme. Så har du en liten hage, er det ingen ting i veien for at du kan dyrke flere sorter på samme tre.

Har været noe til felles med kanarifuglen i kullgruven?

Uttrykket å leve som en kanarifugl i en kullgruve brukes for å sende en advarsel til andre. Kanarifuglen som ble plassert i et bur i en kullgruve hadde liten kontroll over egen skjebne, men den fortsatte å synge uansett. Å leve som kanarifugl i en kullgruve vitner om vilje til å oppleve livets farer. Sluttet kanarifuglen å synge eller den ble liggende på bunnen av buret var det fare på ferde. Sjansen for at det var farlige gasser som for ekesempel karbonmonoksid (eller metan) i gruva var stor og det var bare for gruvearbeiderne å komme seg unna fortere enn svint. Så lenge man var i nærheten av en levende kanarifugl var man trygg.

Vitenskapsmenn og politikere bruker uttrykket kanarifugl i en kullgruve for å beskrive fremtidscenarier, spesielt om man ikke reagerer når kanarifuglen slutter å synge. En raskt smeltende isbre på Grønland kan for eksempel beskrives som en kanarifugl i en kullgruve som varsler global oppvarming. En liten hendelse i et isolert område er ikke så uvanlig, men når issmeltingen på breer og nær polene øker og aksellererer kan det være en konkret advarsel om at et større problem utvikler seg. Når et lands delegasjon forlater et klimamøte eller går bort fra en klimaavtale man er blitt enige om, kan det sammenlignes med at man tar kanarifuglen ut av kullgruven.

Med de klimaendringene vi nå ser, vil flere og flere planter og trær trivis i vårt klima. Jeg har små fikentrær platet fra frø og stiklingformert. Nylig fant jeg ut at der finnes fikentrær som kan vokse i vårt klima. Moringa kalles også mirakelplanten, ettersom den skal være sunnere enn blåbær (som jeg også har en rekke sorter av sådd fra frø). Jeg sådde en rekke dvergmoringa frø inne. Ved en feiltagelse ble det for mange. Nå har det første lille treet som står i vinduskarmen min fått hvite hvitveislignede blomster. Alt på planten bortsett fra røttene er spiselig og jeg har laget te av bladene blandet med krydderbassilikum. De 3 sortene fersken som jeg også sådde fra frø er plantet ut på friland. Så gjenstår det å se om de overlever en norsk vinter og binder CO2. Den bindingen aksellerere med treets vekst. Gjør det enkelt, så enklet som mulig, men ikke enklere. Planter menneskene nok trær (der er flere på jorden enn der er stjerner i vår gallakse) sammen med andre tiltak, kan vi komme til å fange så mye CO2 at målet om 1 1/2 grader oppvarming nås, men det er vel for enkelt. Mye mer om dette i den semantiske lenkesamligen nedenfor.

Semantiske lenker til artikkelen.

Mini Nettverk / Hjem / Til artikkelens start /