Videoimplmentering og hvordan se videoene i full skjerm.

Eksotiske og lite kjente frukter og planter.

Mars 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Du kan produsere dine egne sunne søtsaker i (drivhuset i) kjøkkenhagen.

Noen kaller hvitt sukker gift, andre den hvite djevelen. Derfor leter man etter alternativer til sukker.

Chemists have been fascinated by sweet-tasting things in nature ever since there have been chemists.

Best kjent er kanskje stevia, men der finnes en rekke andre alternativer. Nedenfor har vi skrevet om meloner. Visste du at der er en melon lignende frukt, monk fruit (latinsk siraitia grosvenorii) som vi på norsk må kunne oversette med munk frukt

The plant’s fruit is often called in English language publications luo han guo or lo han kuo (from the Chinese luóhàn guǒ, 罗汉果/ 羅漢果). It may also be called la han qua (from Vietnamese la hán quả), arhat fruit, Buddha fruit, monk fruit, or longevity fruit (although this last name, longevity fruit, has been used for several other fruits.)

Frukten er ikke bare en erstatning for sukker, men den er også svært sunn og har lenge vært benyttet av munkene i Kina. I følge denne videoen fra nettstedet monkfruit.org, er frukten en melon:

Det er kanskje ikke så rart at frukten er en melon eller minner om en melon, da meloner i seg selv er svært sunne og smaker søtt. Meloner deles i to hovedgrupper i følge denne artikkelen fra frukt.no

Melon deles inn i to hovedgrupper. Den ene er sukkermeloner og den andre er vannmeloner.

Sukkermeloner er kalorifattige og inneholder lite sukker tross den søte smaken. Den inneholder noe A- og C-vitaminer samt kalsium og andre mineraler.

Som forklart i den neste artikkelen nedenfor, produserer jeg mine egne meloner, hele 8 typer som jeg håper å få til å gro på friland. Jeg har fått så mange små melonplanter at jeg har måttet gi til venner og naboer. Siden jeg i mange år har hatt suksess med å plante ut tomatplanter som jeg har drevet frem innendørs, akter jeg å prøve det samme med meloner. Jeg vil plante dem ut i mai når faren for natteforst er over, i et hevet bed dekket med svart plast for å unngå ugress og som hever temperaturen med et par grader når solen skinner. Tomater, auberginer og endog meloner kan i en liten hage dyrkes som vist på bildet nedenfor.

Plante ale

Det ideelle hadde nok vært å plante dem inntil en mur- eller steinvegg i sør, da også stein reflekterer varmen fra solen utover natten.

I dag 20 mars har jeg forresten sådd stevia innendørs. Solhatt økologiske der jeg kjøpte frøene skriver om stevia:

Stevia er en flerårig plante som kommer opprinnelig fra Sør Amerika. Stevia må forkultiveres og plantes ut tidlig på sommeren. Den liker ikke temperaturer under 10 grader. Planten blir 50 cm høy og gir masse søte blad som kan tørkes. Overvintring i potter innendørs.

De skriver videre at såtid / forkultur er april-mai. Siden planten også kan dyrkes innendørs hele året, er det bare (kunstig) lys og varme som avgjør om en får frøene til å spire innendørs. Det skader ikke å være tidelig ute, selv om leiligheten min mer og mer minner om et drivhus. Jeg skulle hatt en vinterhage. Det med varme er viktig når man sår frø av varmekjære planter innendørs. Gresskar og tomatplantene mine er nå så store at jeg har måttet sette dem på et kaldt lyst rum for at de ikke skal vokse meg over hodet. Da slår jeg to fluer i en smekk. Plantene blir kraftige og veksten stagnerer og de forberedes på å plantes ut på friland. I fjor satte noen av tomatplantene blomster innendørs og jeg hadde de første tomatene i juni. I år er jeg minst en måned tidligere ute.

Der er et annet bær, mye søtere enn stevia, nemlig oubli frukten som Gorillaen vil at barna skal glemme om de har smakt dem.
But there’s one fruit you won’t catch a western gorilla eating: Pentadiplantra brazzeana, a bean-sized berry that resembles a red plum, nicknamed l’oubli, meaning forgetfulness, because, as the story goes, the fruit tastes so sweet that in seeking it out, children may forget their mothers.

Mer om den frukten i den semantiske lenkesamlingen.

Eksotiske og ukjente frukter og planter - noen videoer.

Eksotisk slyngplante - Kiwi i Norge er det mulig?

Den jevne nordmann kjenner stort sett en type Kiwi, den vi kjøper i butikken. Det er ikke den beste kiwien og ofte er det en B-sortering, da japanerne betaler mer for A-sorteringen. Der er også en svært hardfør mini Kiwi som blant annet dyrkes i Sibir. Som med pæretrær, må noen typer bestøves av andre typer. Du kan ha pæretrær som aldri setter frukt. Grunnen er at om du har en hunplante, er der ikke hanplanter i nærheten (nabolaget) til å bestøve hunplanten. Det samme kan gjelder for noen typer kiwi. Hunplanten har altså hunblomster som bærer frukt om de bestøves av hanblomster som produserer pollen. Der finnes selvbestøvende (selvfertile) typer som for eksempel sibirsk Anniki som dermed kan bestøve seg selv. Vanlgvis vil det være sikrere å plante en eller flere hanplanter sammen med flere hunplanter. Der er mange ulike typer sibirsk kiwi hunplanter som for eksempel:

  • Dr. Szymanowski (Actinidia kolomikta)
  • Aromatnaya (Actinidia kolomikta)
  • Edible Landscaping (Actinidia kolomikta)
  • Krupnoplodnaya (Actinidia kolomikta)
  • Matovaya (Actinidia kolomikta)
  • Nahodka (Actinidia kolomikta)
  • Pautske (Actinidia kolomikta)
  • September Sun (Actinidia kolomikta)
  • Vitakola (Actinidia kolomikta)

som alle må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante for eksempel Adam (Actinidia kolomikta). Som alle sibirske kiwi typer trives den best i halvskygge eller endog skygge, gjerne mot sørvest.

Du lurer kanskje på om det går an å krysse sibirsk mini kiwi med andre typer mini kiwi, og det går tydeligvis siden der allerede er en krysning, Favorit (Actinidia arguta), mellom en for meg ukjent mini kiwi av typen Actinida arguta med en sibirsk også ukjent type Actinida kolomikta. Siden en sibirsk kiwi hunplante må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante, tyder alt på at den kryssede mini kiwien Favorit, er fremkommet ved å krysse en sibirsk kiwi hanplante med en annen ikke sibirsk mini kiwi hunplante.

Han mini kiwi planten Amandus (Actinidia arguta) kan bestøve samtlige av disse hun plantene:

  • Ananasnaya (Actinidia arguta)
  • Arbor-Eat-Um (Actinidia arguta)
  • Berliner Luft (Actinidia arguta)
  • Bojnice (Actinidia arguta)
  • Fresh Jumbo (Actinidia arguta)
  • Cherry Bomb (Actinidia arguta)
  • Cinderella (Actinidia arguta)
  • Dumbarton (Actinidia arguta)
  • Frenchman's bay (Actinidia arguta)
  • Jade (Actinidia arguta)
  • Julie (Actinidia arguta)
  • Geneva (Actinidia arguta)
  • Jumbo (Actinidia arguta)
  • Ken's Red (Actinidia arguta)
  • Kiwei Rouge (Actinidia purpurea)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)
  • Marmelada (Actinidia arguta)
  • Meyer's Cordifolia (Actinidia arguta)
  • MSU (Actinidia arguta)
  • Petermann (Actinidia purpurea)
  • Purpurna Sadowa (Actinidia purpurea)
  • Red Jumbo (Actinidia arguta)
  • Rote Potsdamer (Actinidia arguta)
  • Rogów(Actinidia arguta)
  • Super Jumbo (Actinidia arguta)
  • Twist (Actinidia arguta)
  • Verona (Actinidia arguta)
  • Urodnaya Michurin (Actinidia arguta)

Der er også noen selvbestøvende mini kiwi planter som for eksempel:

  • Issai (Actinidia arguta)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)

Den mest vanlige kiwi sorten, er Hayward (hunplante) som bestøves av Tomuri (hanplante). Atlas er en annen hanplante. Boskoop og Jenny er selvbestøvende (selvfertile). Så har du kjøpt en plante av Hayward, er det ikke rart om du ikke får frukter om der ikke er en hanplante i nærheten. Du trenger ikke like mange hanplanter som hunplanter. Regn gjerne med en hanplante per 10 (5) hunplanter på friland (i drivhus). Merk at du ikke uten videre kan ta med deg planter fra utlandet.

Som vist i denne videoen er det fullt mulig å dyrke hardføre (spesielt mini) kiwi planter

på friland ikke bare i England, men også i Norge. Typen vist i videoen er mini kiwien Issai som er selvfertil (selvbestøvende). Leser du på nettet, vil du se at det er mange som får kiwi planten til å gro, og sette blomster uten å gi frukt. Planten, en han eller en hun plante er endog brukt som prydbusk. Søker du på youtube, vil du også se at der er mange viedeoer fra Øst Europa og der virker det som de får den til. Som vist i den neste videoen

er der noen meget hardføre mini kiwi arter, Actinidia arguta. Den sibirske mini kiwien, Actinidia kolomikta, er sikkert minst like hardfør. Dermed må man plante minst to planter for å få frukt. For en vellykket kiwi kultur, er en humusrik dyp jord ideell. Tung leieholdig jord er det verste, mens lett sandholdig jord ikke vil oppfylle vannbehovet til kiwi planten. Kiwi liker svakt sure miljøer. Optimale betingelser er Ph verdier i området 4,5 til 5,5. Faller Ph verdien mye under det må jorden tilsettes kalk. Jorden kan godt tilføres torv. Sibir mini kiwi trives som beskrevet ovenfor best i halv og helskygge og kan gjerne såes mot sydvest. Ut fra det forfatteren av denne artikkelen har lest i ulike artikler på nettet, vil annen mini kiwi og vanlig kiwi tries best ved å plantes i nord syd retning. Planten er en slyngplante. En 2 meter høy T i hver ende av en rad, strekkes gjerne med streng eller wire (ståltau) med 30 cm avstand mellom strengene. Det er ypperlig å la hanplanten vokse ca 30 cm over hunplantene, slik at blomsterstøvet føres med vinden ned på hunplanten. Kiwi kan plantes opp langs en vegg med et espalier eller som passe høy alé, der plantene danner et tak som fruktene henger ned fra. Da går man under taket og plukker de modne fruktene. La deg også inspirerer ved å bildesøke på det tyske begrepet "Unter den Linden". Taket i Aléen må selvsagt ikke være så høy at det gjør det arbeidskrevende å plukke kiwi bærene.

Semantiske lenker til artikkelen

Melonene spirer - våren er i anmarsj.

Mars 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Litt om begrepet invaderende planter.

De som har fått skvallerkål inn i hagen vet hva en invaderende plante er. I Norge er disse plantene svartelistet. Vi har skrevet litt om invaderende planter i artiklene nedenfor. Noen mener at det er et omstridt begep (se i den semantiske lenkesamlingen på slutten v denne artikkelen for ytterligere informasjon).

Bygg ditt hus inni et drivhus

Dersom du er redd for invaderende planter, skulle du greie å holde greie på de ulike plantene om du bygger huset ditt inni et drivhus. Der kan du også dyrke eksotiske planter du ikke kan dyrke i den nordiske hagen. Dersom du tviler på at dette er mulig, kan du la den neste videoene inspirere deg.

Dersom du mener det holder med å bygge eget drivhus, er denne videoen for deg:

Jeg har i flere år dyrket ulike typer tomater og chilli på friland. Nå vil jeg prøve å dyrke mer eksotiske planter på friland. Det kan også bruke drivhuset ditt til å varme opp eget hus med overskuddsvarme som vist i den neste videoen:

Melonene spirer.

Av de plantesortene som jeg skriver om i neste artikkel, venter jeg fortsatt på at rosmarin frøene skal spire. Det kan ta tid. og det tok det sannelig. Jeg sådde dem innendørs i slutten av januar. Rundt ca 10 mars fikk jeg den første spede lille planten som jeg plantet over i en større krukke, vannet og satte den i vinduskarmen mot sørøst. Det ble selvsagt et sjokk for planten og den døde etter noen dager. Noen dager senere kom 3 ørsmå planter til. Dem var jeg mer varsom med. Først flyttet jeg dem litt bort fra den mørke kroken ved varmeoven. Deretter plantetet jeg dem om i større potter uten å vanne og flyttet dem nærmere vinduet, men ikke helt ut i vinduskarmen. Nå, 22 mars, ser de ut til å trives i bedre lys og de ser ut til å ha kommet over omplantings sjokket. I dag 23 mars 2017, vel 7 uker at jeg sådde frøene har nok en ørliten sped plante sett dagens lys der den står i korken ved panelovnen. Jeg venter noen dager til jeg planter den om i en større potte.

Noen planter tåler omplanting mye dårligere enn andre. Tomatplanter tåler det meste. Er stengelen lang og tynn, kan de nederste bladene med fordel klippes bort og stengelen snos ned i den større potten og dekkes med jord. Det kan bare være en fordel. Planten får en kortere og kraftigere stengel og et kraftigere rotsystem siden stengelen som er dekket med jord danner røtter. De fleste andre planter kan man ikke plante om på den måten. Det ideelle er å ha samme nivå på stengelen i den opprinnelige og den nye potten. Stengelen skal med andre ord ikke settes dypere i jorden i den nye potten. Som alltid er optimal størrelse på potten det ideelle. En for liten potte hindrer planten i å utvikle seg, mens en for stor potte letter utvikler sopp og sykdommer. I dag pottet jeg også om tre tidelig kirsebær tomater. Jeg satte tre planter i en ganske stor potte. Plantene var ca 40 cm høye, så jeg reduserte høyden til det halve ved å klippe av de nederst blandene og sno stengelen i potten og dekke den med jord. Man skal være varsom med å gjødsle små planter, men disse var så store og kraftige at jeg blandet litt fullgjødsel B i jorden. Nå er jeg spent på om de får blomster i april. Da får jeg prøve å bestøve dem selv ved å prikke borti blomstene med en Q-tip. Kanskje har jeg tidelig kirsebær tomater på terassen allerede i slutten av mai eller begynnelsen av juni i år. (Oppdatering følger).

Av de andre frøene jeg sådde er det bare grønn chilli som ikke har spirt. Jeg har sådd tre andre chilli sorter, Hot Lemon, Jalapeño M og Black Jalapeno så jeg regner med å ha nok chilli til sommeren og høsten. Jeg håper spesielt å få til typen Hot Lemon som er en spennende art. Rød chilli er den 22 mars 2017 blitt til små kraftige planter. De andre sortene som jeg sådde senere kommer seg fint.

Jeg har også sådd frø av kummin samt 8 sorter meloner som jeg bør kunne få til i en sydhelling på friland på min datters tomt nær Vansjø ved Moss (et av de stedene i landet som har flest dager med sol i en normal sommer). Får jeg dem ikke til der, får man dem neppe til på friland andre steder i Norge uten å sette dem under plast, i drivbenk eller i drivhus. Når jeg setter plantene ut like før eller etter 17 mai, bør de ha fått en god start til å blomstre å gi frukt i slutten av september / begynnelsen av oktober. En av grunnene til at jeg dyrker så mange sorter, er at jeg vil se hvilken sort som kommer seg best her i nord-vestre del av Østfold. (Oppdatering følger til høsten).

  • Jenny Lind - opprinnelig fra Armenia, men forbedret og navngitt i USA rundt 1850. Nattergalen fra Sverige, Jenny Lind, gav navn til denne unike melonen med sitt saftige lime grønne kjøtt, så søtt og aromatisk at du vil synge. Fruktene er ganske små, rundt 0,5 kg. Nattergalen regnes til en av Norges beste sangfugler, så vi får håpe denne melonen trives her i landet også.
  • Sweet Granite - En melon med orjansje kjøtt som kan bli 1 - 1.5 kg utviklet for nordiske forhold.
  • Herma - En tradisjonell svensk cantaloup med et rosa kjøtt som kan bli opptil 1.5 kg.
  • Charentais - Den opprinnelige franske, en god dessertmelon som kan bli 0.7 til 0.9 kg.
  • Hale's Best Jumbo - En av de mest dyrkede varianter på 1900-tallet i Sverige med et fast søtt lakserødt / orange kjøtt.
  • Sugar Baby - En veldig tidlig vannmelon med sterkt rød-oransje fruktkjøtt som gir frukter på opp til 2 - 3 kg.
  • Cantaloup - En av de vanligste og mest velsmakende små meloner. Ypperlig til juice og forfriskninger.
  • Piel de sapo (froskeskinnsmelon). Den er i famile med honningmelonen og kan bli 2 - 3 kg med et hvitt fruktkjøtt.

Så langt er det bare frø av Hale's Best Jumbo som ikke har spirt. Det tok lang tid, men nå har endelig en plante spirt av de ca 8 frøene jeg sådde. Det kan være et statistisk avvik eller så kan denne typen ha lang spiretid. Muligens skulle jeg hjulpet frøene med å spire gjennom det harde skallet ved å pusse frøene med sandpapir. Det kan jeg prøve neste år. De andre har utviklet små stiklinger allerede. Gresskarplantene som jeg skriver om i neste artikkel er allerede store og må holdes nede ved å stå i kaldt rom. Både gresskar og meloner kan dyrkes vertikalt som vist i de neste videoene:

Her er den hydroponiske måten å massedyrke meloner på:

Har du gamle fiskegarn, kan de selvsagt spennes ut slik at melonene vokser opp gjennom garnet, som fanger opp melonene om de faller ned når de er modne, slik at de ikke ødelegges.

Mer om å maksimere avlingen per arealenhet i neste avsnitt.

Hvordan oppnå stor avling på liten flate?

Square foot gardening (også kalt biointensiv dyrking) er et begrep som forbindes med ingeniøren Mel Bbartholomew som også startet square foot gardening foundation. Mel som var utdannet ingeniør så fort at arealet og rommet man dyrket planter på og i kunne effektiviseres. Han benyttet sin innsikt som ingeniør til å eliminere ineffisiensen han så i tradisjonell plantedyrking. Fremgangsmåtene er vist i denne videoen:

Det er selvsagt viktig å planlegge hagen nøye, hvilke planter skal plantes hvor og når. Noen planter passer sammen som for eksempel basillikum og tomater, mend andre planter passer dårligere sammen enn andre. Robotene har inntatt landbruket og også mindre hager. Der er også uviklet programvare for Windows og Mac, der man planlegger hagen på en mer vitenskapelig måte. Et slikt program er Garden Planner som kan lastes ned for en prøveperiode fra nettstedet smallblueprinter. Der er en rekke videoer som forklarer og viser bruken av dette verktøyet. Programmer koster USD 34 og vil nok raskt være verdt investeringen for den som vil ha en vitenskapelig tilnærmelse til hagedesign og dyrking av grønnsaker, bær, frukttrær og andre planter.

Neste video viser hvordan man starter tomater og chilli pepper innendørs fra frø.

Hvordan kutte å dyrke tomater effektivt i høyden. Noen tomatplanter skal beskrjæres kraftig og tyvene (en tyv er et skudd som "vokser mellom tommelen og pekefigeren din" - den kan også benyttes som avlegger) skal skjæres bort. Det gjelder ikke aller sorter som vist i den neste videoen. Er du usikker på om tyvene skal kuttes på din(e) tomatplante(r), så se hvordan tyven utvikler seg før du kutter den bort. Planten skal uansett beskjæres for å gi større avling og bedre tomater. Videoen viser den teknikken man kunne kalle alt på en stamme i stedet for å la planten spre seg ut i en busk. Den metoden passer ikke like godt på alle typer tomatplanter som for eksempel små (mini) busk tomatplanter.

Se også denne videoen som viser 9 ulike strategier for å maksimere vekstrommet på en liten flate.

Semantiske lenker til artikkelen

Den grønne eksplosjonen vinteren 2017.

Februar 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Innledning.

Som vi skrev nedenfor, begynner neste vår høsten året før, det vil si høsten 2016 da vi blant annet sådde ut frø av ramsløk og hvitløk. Det kan ta flere sesonger før man kan høste fra de plantene, så det beste hadde sikkert vært å ta rotskudd fra eksisterende planter. Ramsløk kan, som for eksempel mynte, være invaderende og noen har angret på at de sådde ramsløk i hagen. Jeg har sådd ramsløk og hvitløk i bakgården under et tre og er svært usikker på om plantene kommer seg. Jeg er ikke så bekymret for invasjon. Da har jeg som for den eksotiske jordskokken som jeg i fjor fikk relativt brukbar avling av et delikat problem. Jordskokken har jeg sånn noenlunde kontroll på siden den står i kasser. Det fine med jordskokk er at den er langt bedre, sunnere og lettere å oppbevare enn poteter. Uten å male fanden på veggen, kan det gå riktig ille med potetdyrking. To gårder i Råde ble i mars 1997 rammet av potetål og de måtte legge om hele produksjonen. Jordskokk kan stå ute i opptil 30 kuldegrader og høstes hele høsten og tidelig på våren direkte fra jorden. Sykdommen storknollet råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) kan skape stort avlingstap spesielt på lager og ved overvintring av knollene. Den senere tidens økte fokus på lavt innhold av karbohydrater i kostholdet gir imidlertid nye muligheter for jordskokk som en viktig plante i kostholdet. Å dyrke jordskokker selv er lett.

I fjor sådde jeg tomatfrø innendørs i midten av februar og hadde problemer med å få dem til å spire. Kun Mermande bifftomat hadde så godt som 100 % spiring. De andre tomat og chillifrøene hadde problemer med å spire. Derfor er det viktig at frøhandlere oppgir spiretemperatur og annen informasjon om plantene på frøposen eller lett tilgjengelig på nettet.

Egen hage? La deg inspirere av bilde søk.

Bilde søk er glimrende om du vil ha ideer til å lage egen hage. Bildesøk på for eksempel hage inspirasjon. Bruker du som meg Google Chrome, får du ytterligere raffinerte forslag som norsk hage inspirasjon og hage inspirasjon + blomster, stein, terasse, platting, skråning, rekkehus og funkis. Bildesøker du på vakre hager - kreative hager - enkle hager - lettstelte hager - naturhager - urtehager - skogshager, blir du kanskje mer forvirret enn informert. Du kan jo øke forvirringen ytterligere ved å søke på Norges vakreste hager eller The worlds most beautiful gardens. Det siste blir litt for glorete for meg, men muligens ikke for en som elsker farger. Er du av de som vil ha vann, en fontene eller en dam i hagen er naturlig bildesøk, fontene OR vann OR dam hager. Japanerne er jo kjent for å ha fisk i sine hager, så da er kanskje "japanese fish garden" et egnet søk. Man kan jo oversette fish garden til japansk 魚の庭 og bilde søke på google.co.jp. Det var faktisk mindre vellykket enn det engelske bildesøket "japanese fish garden". Derfor avslutter vi med følgende forslag til bildesøk på engelsk:

  • culture gardens
  • forest gardens
  • simple gardens
  • nordic gardens
  • landrace gardening

Som ung student arbeidet jeg med en av Norges beste anleggsgarnere med å anlegge hager i Holmenkollåsen i Oslo. Han sa at grenene på solbær- og ripsbærbusker ikke burde bli over 5 år. Dermed måtte man klippe de gamle grenene helt bort og la det hvert år gro ut nye grener. Dermed har man alltid grener som blomstrer og gir bær. Noen Kiwi planter kan bli opptil 60 år gamle. Dermed lønner det seg nok å skjære bort gamle grener med visse mellomrom. Noen skriver også at man av og til må plante helt nye hanplanter i raden, sannsynligvis fordi de kan slutte å blomstre. Dermed er det sikkert en kunst å få til kiwi planter som kontinuerlig gir frukt, opptil 20 kg per plante er visst mulig.

Kjøper du planter for utplanting, søk grundig på nettet hvordan den spesielle planten du kjøper skal plantes og beskjæres. Noen Kiwi planter skal beskjæres to ganger i året, sent på høsten og tidelig om våren, mens de er i vinterdvale. Dekk gjerne røttene med et lag kompost. Uansett om planten er hardfør kan det ikke skade å dekke til røttene om vinter med gress, halm eller granbar.

Noen av plantene tåler godt ned mot 30 til 40 minusgrader så det er fullt mulig å få til denne vakre slyngplanten med eksotiske blomster og frukter i Norge. Man må imidlertid vite hva man planter, eller hvilke frø man sår. Personlig ville jeg ikke tatt frø fra frukten som du kjøper i en kolonialbutikk. Muligens vil du lett få til en plante som vokser villig, men den gir ikke blomster som setter frukt. Mest sannsynlig har du da sådd en han eller en hun plante og det kan man ikke vite før noen år etter at frøene er sådd i følge denne danske diskusjonstråden.

Hvis man selv laver kiwi af frø skal du ikke regne med du får noget ud af dem. et frø er ikke det man regner som en kopi af planten. det kan det være men du skal jo have en HAN og en HUN plante ellers et det spild af tid. du ved ikke om det er en han eller hun før om MANGE år.

kiwi planter laver man som vegetativ formering d.v.s man klipper en 15–20 cm gren stump af og dypper i roddanner og sætter i et drivhus med høj fugtighed i SKYGGE. eller med en pose over der skal af i 5 minutter hver dag for at den ikke skal rådne.

Der er en lengre artikkel om vanlig kiwi på det danske nettstedet Eksotiske frugter. Der kan man lese følgende:

Kiwiplanten snor sig altid mod venstre. I planteskoler kan man købe tvekønnede planter med selvbestøvning. De dyrkede sorter i plantager består dog af hanplanter og hunplanter. Hanplanternes funktion er udelukkende at bestøve de frugtgivende hunplanter.
I den artikkelen man finner det meste man trenger å vite, blant annet at kiwi kan nøytralisere kreftfremkallende stoffer som produseres under grilling og steking av kjøtt:

Røget mad og grillmad indebærer en vis risiko, fordi der ved tilberedningen dannes kræftfremkaldende stoffer. Hvis man spiser kiwi sammen med produkterne, neutraliseres denne skadelige effekt. Man kan eventuelt sætte kiwistykker ind på grillspyddet som et farverigt, sundt indslag.

Det er interessant og den 27 februar i år, så jeg to av Hellstrøms kjøkken meget lærerike og interessante programmer på Tv3, nemlig om shish kebab og taco. Ved å tre noen skiver kiwi inn på grill spydet som Hellstrøm bruker til lammekebab, nøytraliseres med andre ord de kreftfremkallende stoffene.

I den andre oppskriften om taco bruker Hellstrøm stikkelsbær som ikke er tilgjengelig på alle tider av året. Da går det sikkert an å erstatte 10 stillkelsbær med 2 - 3 kiwier (merk at kiwi også er kalt kinesisk stikkelsbær, ("chinese gooseberry").

Planter fra egne frø i 2017.

I år sådde jeg egne frø av tomatillo og de ulike kirsebærtomatene nevnt nedenfor og plasserte pottene inntil en panelovn som står fast på 1500 watt. På milde dager er det sikker over 30 grader i kroken der frøene er satt til spiring. Jeg fikk også en neve med gresskarfrø av min sønn, og de eksploderte etter noen dager. Etter hvert fant jeg ut at det er for tidelig å så gresskar så tidelig. I skrivende stund, mandag den 13 februar, er de største plantene over 10 cm høye og jeg har satt dem på et kaldt rom med litt over kjøleskapstemperatur for å hold dem i sjakk så de ikke tar over hele leiligheten min. Jeg liker ikke å kaste planter, men ser for meg at de etter hvert blir for store. Samtlige tomat og tomatillo planter er også noen cm høye, så i år regner jeg med å ha kirsebærtomater i juni. Det hadde jeg forresten i fjor også, men kun på et par planter.

  • Tomatillo
  • Tomater | Krisebær tidelig - Dvergkirsebær Tiny Tim - Kirsebær Super sweet - Krisebær (red cherry) - Mermande bifftomat
  • Gresskar
  • Salatsennep.
  • Chili - Meksikansk Jalapeño (grønn) | Chili cayenne long slim (rød)
  • Spinat (såes tidelig på våren eller sent på sommeren da den går fort i stokk på varme sommerdager).

God kvalitet på frø fra Solhatt Økologisk Hagebruk

I år, 2017, har jeg kjøpt en rekke nye frø fra Solhatt Økologisk Hagebruk. Du får langt flere frø per krone enn du får i de større mer kjente butikkene. Jeg har opplevd å kjøpe frø fra en av de største butikkene som kun inneholdt 5 frø og kun ett spirte. Det er bortkastede penger, så se deg grundig om før du åpner lommeboka. Her gjelder ikke regelen om at billig er dårlig, snarere tvert imot er min erfaring. Solhatt gir også god informasjon på nettsidene om hvordan de ulike førene skal behandles. Blant annet skriver de om Rosmarin:

Rosmarin kan bli opptil 1 meter høy og er en lyngaktig, eviggrønn busk. Den liker å tørke ut mellom hver vanning og kan derfor få egen potte også i hagen. Den tåler ikke godt kulde heller. Når det begynner å bli kjølig og kaldt i været, flytter du potten innendørs til overvintring.

OBS Frøene trenger en kuldeperiode (og lang tid!) for å spire, så sett pottene med jord og frø inn i kjøleskapet i 4-6 uker. Deretter settes pottene på et lyst og lunt sted for spiring. Plantene settes ut når all fare for frost er over.

Rosmarinfrø er kjent for relativ dårlig spiring og det er lurt å bløtlegge frøene i noen timer før såing. I tillegg bør du så flere frø per plugg/potte.

Slik informasjon er gull verdt og kan utgjøre forskjellen på suksess og fiasko. Noen planter krever at frøene stratifiseres. Ikke alle frøhandlere oppgir det på frøposen. Ihvertfall ikke så detaljert som Solhatt har gjort det på sin nettside ovenfor.

Min erfaring med urter er at jeg ofte vanner dem ihjel. Tenk på hvor urter kommer fra og hvor de vokser. De kommer ofte fra Middelhaveslandene der det kan være varme og tørke i uker. Typisk opplevde jeg dette en vår på øya Kos i Hellas. Der gikk vi en tur ut i terrenget og fort merket vi den sterke lukten av timian. Timian vokser vilt på Kos og den så ut til å trives utmerket i det milde klimaet.

Har du urter i potter skal de heller ikke vannes ovenfra over bladene, men nedenfra slik at vannet kan trekke opp gjennom hullet i potten. Når jorden er fuktig, heller du ut overflødig vann. Så når det gjelder urter er regelen at man ikke skal vanne plantene før de ber om det. Det lærer du etter hvert om du er nybegynner. Alo Vera planten jeg fikk av mitt barnebarn for mange år siden liker ikke sol. Da blir den fort brun. Den trives i kroken i stuen og ber nesten aldri om vann. Groblad er vel nordens svar på Aloe Vera. Begge har helbredende virkning på sår og hud og begge har væt benyttet i behandlingen av psoriasis.

Nye planter i 2017 sådd inne i slutten av januar

Alle har satt små planter. Jeg sådde hele frøposen med isop, men bare noen få av frøene av havre- og svartrot der resten vil bli sådd dirkete på friland når jorden er bekvem i april / mai. Alle disse frøslagene har lang vekstperiode, og det er grunnen til at noen er sådd inne allerede nå. Havre- og svartrot kan som gulrot såes direkte i 1.75 l melkekartonger. Havre- og svartrot er toårige, så jeg vil ikke høste alle planene i år. Noen får stå til neste år så jeg kan produsere egne frø.

Fra før av har jeg plantet Bjørnerot (fra delt plante) som jeg fikk av min nabo som hadde tatt den med seg fra Møre og Romsdal. Den visnet ned i høst så jeg håper inderlig den spirer igjen til våren. Bjørnerot er en gammel norsk hardfør kulturplante som ikke liker å flyttes. Jeg har satt den i en kasse med god dyp jord, så den burde komme seg.

Karri er livets krydder eller ...

Karri er en blanding av mange typer krydder og brukes i flere retter. Bjørnerot, nevnt ovenfor, er en vakker spiselig plante som minner om karri.

Her skal vi skrive litt om å dyrke egne krydderplanter / urter innendørs fra frø. Jeg begynner med den urten jeg synes var lettest å begynne med, salvie (merk at personen i videoen nedenfor sår frø av "salvia" som ikke er identisk med salvie eller "sage" som amerikanernen kaller den. Han dyrker planter i veksthus ved sjøen, i noenlunde like omgivelser som der jeg bor sørøst på Jeløya der det blåser en del om sommeren. Jeg bruker ikke veksthus, så det er ikke det letteste klimaet for urter og andre planter, men som regel godt nok om jeg setter plantene der det er lunest. Jeg bruker kun plantejord uten gjødsel slik at de spede røttene ikke svisl. Har du det lett tilgjengelig, kan du selvsagt gjerne bruke jord og bakteriekultur som vist i videoen nedenfor. Så vitenskapelig er ikke jeg og jeg vet ikke hvor mye bedre den metoden er enn min enkle:

Neste video dekker det meste som å dyrke urter fra frø:

Nøkkelen er lys, varme og riktig vanning.

Koriander som eksempel | Så frø kontinuerlig hele sesongen, oftere på varme sommerdager enn tidelig om våren og sensommeren.

Det aller enkleste om du vil kultivere egne planter er kanskje å starte med urtplantene du kjøper i butikken, her basillikum:

Og her er den halvprofesjonelle måten å produsere basillikum på ved hjelp av en urban kultivator:

Oregano:

Rosmarin:

Mer om Basillikum:

Mer om koriander:

Andre urter:

Nye planter i 2017 sådd inne 10 februar

De neste plantene nevnet nedenfor er sådd inn for noen dager siden så jeg venter i spenning på spiringen. Rabarbra er det vanlig å plante fra rotskudd, men da jeg ikke har det, valgte jeg å prøve med frø. Jeg har sådd hele frøposen og håper på tidelig spiring slik at jeg allerede kan ha noen planter til sommeren. Mesteparten vil jeg la vokse videre til neste år.

  • Aubergine De Barbentane
  • Paprika Pusztagold
  • Rarbarbra Glaskins Perpetual

Nye planter i 2017 som vil såes senere eller direkte på friland.

Mine barnebar elsker gulrøter. I fjor sådde vi en sort innendørs i melkekartonger i slutten av mars og de kunne hente gulrøtter fra egen avling utover sommeren. I disse spill og app tider, er det viktig at barn så tidlig som mulig får andre opplevelser enn å glo inn i en liten eller større skjerm og konsumere spill. Det er et godt alternativ å lære barna og produsere egne planter.

Avlingen i fjor var for liten, så i år har jeg som du ser av listen nedenfor kjøpt 5 ulike typer gulrøtter, orange, purpurrøde og gule. Det blir spennende å se hvordan de vokser, hvilken avling de gir og hvordan de smaker. Jeg gleder mer like mye som ungene til å teste ut disse nye typene. Jeg har også tatt vare på frø av bønnevikke og prydbønner som jeg vil så senere. For at de ikke skal ta for mye plass i min lille hage, må de bindes opp og vokse i høyden:

Ellers har jeg som dere ser kjøpt en rekke ulike sorter løk og salat. Salaten vil såes jevnt ut direkte på friland, med 14 dagers mellomrom, slik at jeg har frisk salat hele våren, sommeren og høsten. Jeg sådde også frø av salatsennep inne i slutten av januar. Dette er en av de mest voksevillige plantene jeg kjenner og de gir mange frøbelger. De jeg har sådd inne og som allerede er blitt til små planter, vil bli konsumert når de er store nok, om en 14 dagers tid antar jeg. Jeg har så mange frø av denne planten, at jeg skal vie et større område til denne spennende medisinske urten med  anti-inflammatoriske egenskaper som bekjemper bakterier.

Salatsennep er velsmakende, medisinsk urt som lett kan dyrkes både inne og ute og man kan lage sin egen dijon sennep av frøene.  Det har jeg tenkt å prøve om jeg får tid. Du finner ikke så mye om denne spennende planten på norske nettsteder, så besøk den artikkelen om du vil vite mer om "Brassica juncea moutarde rouge metis" som er et mer presist navn for denne plommerøde planten med vakre gule blomster. Du finner ikke artikkelen på de første 5 sidene på Google. Søker du på Brassica juncea moutarde rouge metis finner, du den 14 februar 2017 på side 5. Så kan du sammenligen den artikkelen med de andre treffene, ofte utenlandske nettsteder med tekst oversatt til norsk, tyske nettsteder eller frøhandlere som skriver lite eller ingenting om planten. Asiatene lager "pickles" av bladene. Du finner en video om det i ovennevnte artikkel pluss mye mer informasjon om en spennende ny plante med mange bruksområder.

Trenger du salatsennepfrø, gresskar- eller tomatplanter (se avsnittet med overskrift Planter fra egne frø i 2017 ovenfor) som er godt i gang, kan frø sendes med post. Planter må du hente her jeg bor på Jeløya ved Moss. Jeg kan kontaktes på telefon 908 56 319 eller ved å sende en epost til kbleivik at yahoo.com. For førene må du betale for frakt + kroener 40 for 50 frø. Tomatplantene får du for 30 til 70 kroner stykket alt etter hvor godt de er utviklet. Leser du denne artikkelen i slutten av mai, vil jeg sikkert som i fjor ha tomatplanter med blomst. Du får en gresskarplante for kroner 40 og 3 for 100, nå mens de er små. Senere i sesongen vil de være dyrere. Ikke kontakt meg om du skal prutte på en allerede lav pris. Like før gresskarplantene settes ut i slutten av mai, vil de nok koste kroner 100 per stykk. Et gresskar koster til orientering ca 50 kroner. En plante kan få fra 4 til 7 gresskar om de behandles riktig.

Når det gjelder humle, har jeg ikke tenkt å så denne inne (for tidelig). Humle skal vært den mest hurtigvoksende plante i Norge. Man kan nesten se at den vokser og den kan bli 5 til 7 meter høy og jeg har tenkt å benytte den som slyngplante oppover trær og / eller takrenne. Det er denne planten man bruker til å brygge sitt eget øl. Noe for de små micorbryggeriene som til stadighet popper opp? Planten kan også spises og tidelige vårskudd kan spises som asparges.

  • Sellerirot Mars
  • Pastinakk Aromata
  • Mangold rød Feurio
  • Mainepe Petrowski
  • Sylteagurk Vorgebirgstrauben
  • Løker | Kinagressløk Allium tuberosum - Vårløk Ishikura Long White - Purre Husky - Rød kepaløk Robelja
  • Squash | Tondo chiaro di Nizza - Zuboda.
  • Urter | Origanum vulgare (Bergmynte) - Gresk Oregano samothrake - Stevia rebaudiana - Salvia - Rosmarin officinalis - Sitronbasilikum - Russisk Estragon / Artemisi dracunculus
  • Rødbete | Forono - Robuschka
  • Gulrot | Nantaise2 / Milan - Robila - Atomic Red - Cosmic Purple - Jaune du Doubs.
  • Reddik | Eiszapfen - Sora
  • Vill Ruccola
  • Salater | Endiviesalat Diva - Feltsalat Elan - Ekebladsalat Red Salat Bowl
  • Babyleaf plukksalat blanding | Inneholder sortene Laibacher Eis, Maravilla de Verano, Cerbiatta, Amerikanischer brauner,  og Red Salat Bowl
  • Salatblanding til balkongkasser | Inneholder  Red Salad Bowl, Maravilla de Verano, Cerbiatta, Lollo Bionda, Rukola. I tillegg til Asia-salat: Red Giant, Mizuna, Green in Snow.
  • Humle

Forebygg å unngå snegler i hagen før du må gå mer drastisk til verks.

Det er alltid bedre å forebygge, dvs å gå til årsaken til ondet og forebygge fremfor å bekjempe ondet etter at det har oppstått. Gjør det vanskelig for sneglene å komme frem til godsakene. De liker ikke å gå over skarpe gjenstander som grus og bark. Jeg har grus og ikke asfalt til inngangen og på parkeringsplassen. Lag flis av rododendronkvister og strø i bedene og i komposten. Legg komposthaugen lengst mulig vekk fra blomsterbed og grønsakshagen. Det beste er nok å bruke en relativt tett kompostdunk som vi her i Moss får gratis tilkjørt av kommunen. Snegler liker seg under tremateriale, busker og steiner hvor det er fuktig. Rydd derfor bort planker og råttent tremateriale fra bed, terrasse og andre steder. Har du en hage er det lurt å luke bort alt kratt og ugress. Hold det ryddig og klipp plenen ofte og kort. Jeg har kun sett en brunsnegel i min hage, og den lå i komposthaugen som nå er erstattet av en kompostdunk. I fjor sommer bygde jeg sammen med naboen en mur som blant annet holder skvallerkå og forhåpentlig brunsnegler borte. Jeg vet ikke om de åler seg over en glatt mur som er nesten en meter høy. Da vi bygde den muren oppdaget jeg at det lå flere brunsnegler under noen stener. Slik jeg ser det er det et eldorado for brunsnegle i naboen mot sør sin hage. Jeg har allerede plantet hurdalsrose i den ene enden av muren og lavendel i den andre enden. Til våren vil jeg styrke forsvaret mot den glatte brune ytterligere, ved å plante isop inderst inntil muren. Brunsneglen skal lukte bra og lukten av noen aromatiske urter, lavandel og isop liker den ikke. Dermed kan man plante et fint humlevennlig forsvar mot brunsnegler og slå to fluer i samme smekk. Jeg kunne kanskje slått tre fluer i samme smekk ved også å plante en rad med hvitløk som skal holde fluer borte. Jeg er usikker på om hvitløk også holder humler borte. Gjør den det, vil den nok ikke få et stort område i min hage.

Det er med snegler som med mennesker, noen planter liker den bedre enn andre, som bønner, erter, persille, salater, tagetes og løvetann. Noen spiser den når ikke annen mat er tilgjengelig og planter med hard stilk som rhondodendron og roser unngår den. Alt tyder på at den ikke liker isop, lavendel, hvitløk og ringblomst. Jeg har en rhondodendron i hjørnet av hagen mot den ene naboen. I fjor plantet jeg ut lavendel langs inngangen til huset. Jeg har også en rekke isop planter som vokser fint inne nå i midten av februar. De pantene skal jeg plante ut langs inngangen til hagen. Mot den ene naboen i bakgården har jeg plantet hvitløk som også holder lus bort.

De plantene sneglene liker, planter jeg i store potter, i kasser med kaffegrut på plast langs kanten eller i små potter på terassen flere meter over hagen. Den velsignede løvetannen kan jeg ikke unngå å få i hagen. Den er jo en mester i å spre seg selv med vinden. Løvetanna spar jeg opp med rot, og koker tre til 4 planter med vasket rot og blader i en stor gryte sammen med revet ingefær og sitron. Dette helles på flasker, settes i kjøleskapet og kokes som te sammen med kokosa i stedet for sukker. Drikken skal være helsefremmende og det hevdes at løvetann som kom som medisinplante til Norge renser leveren. Dermed får ikke løvetann på avveie stå lenge i min hage.

Hager og landbruk uten kjemikalier - er det mulig?

Jeg som skriver denne artikkelen bor i Moss ikke så langt fra den fantastiske insjøen Vansjø, som er den norske innsjøen med flest fiskeslag. Vi har sett hvordan overgjødsling med kemikalier fra landbruket har forurenset denne sjøen der man for 50 år siden kunne se bunnen i følge lokalkjente mossinger. I dag er vannnet langt fra klart. Noen spøker med at gjørsen, abboren og gjedden man fisker i Vansjø kommer ferdig krydret. Det er med en henvisning til den lysebruen fargen på vannet. Der er andre, mer arbeidskrevende måter å gjødsle jorda på som er mer naturlige og som binder CO2. Det er også bedre for plantene.

Den aller viktigste døråpneren mot et kjemikaliefritt landbruk ligger i å reetablere bruken av sopp. Særlig viktig er mykorrhizasopp. De aller fleste planter lever symbiotisk med mykorrhiza som naturlig tilfører vann og næring, beskytter planten mot patogener. De få artene som ikke danner mykorrhizasymbiose kan i stor grad dra nytte av å samplantes med visse typer saprofyttisk sopp. Soppen på sin side er avhengig av tilstedeværelsen av en rekke andre jordorganismer.

Allerde som ung, visste jeg at lupiner kan brukes til å tilføre jorda nitrogen, som man skal være varsom med for noen bær og fruktplanter, da det kan resultere i mer blander enn frukt og bær. Kompost er noe av det beste man kan tilføre plantene som gjødsel og jordforbedring. Brenneslen kan både spises og brukes i kompost. Rhondoendron som vi skrev om ovenfor er også ypperlig å ha i komposten. Av brenneslen kan man lage fantastisk gjødsel. Legg brennesle i en dunk og la den gå i opplsøning. Tilsett 9 deler vann og hell over jorda (ikke plantnene) som gjødsel.

Dersom man har for lite naturgjødsel (bor du ved sjøen, er tang også ypperlig som gjødsel eller i komposten som jordforbedring til planter som for eksempel asparges) kan man blande natur- og kunstgjødsel. Det er både en bedre og mer miljøvennlig gjødsel enn ren kunstgjødsel.

Semantiske lenker til artikkelen

Kriger mens planeten blør.

23 November 2016.

Lite i naturen er lineært.

Jordskjelv, ekstremvær og vulkanutbrudd er ikke-lineære (ulineære) fenomener, men vi mennesker har en tendens til å tenke lineært. Å lytte til gårsdagens URIX var ganske skremmende. Arktis er som kanarifuglen i kullgruva med tanke på klimaet i resten av verden. Forsinkelses og distribuerte tidsetterslep av ulik form er også velkjente. Suppa som koker selv om du har slått av planten før den har begynt å boble, er et eksempel på en slik forsinkelseseffekt.

Jeg vet ikke om jeg skal si så mye mer enn at du som er opptatt av vår vakre blå planet, vil forstå det meste om du lytter til den sendingen eller som et minimum leser denne artikkelen, Mørketid og vinter skal gi iskalde temperaturer på Nordpolen. Målinger denne uka viser at Arktis er hele 20 grader varmere enn normalen. Imens vår klode (egentlig et stort romskip) seiler gjennom universet som et element i et solsystem, driver man å kriger i Midtøsten og den norske regjeringen kan skape regjeringskrise på en bilpakke. FrP som har løpenden internt seminar på at vi ikke har noen miljøkrise, nekter å pakke opp bilpakken. Alle vet jo at bilistenes parti ikke kan subsiderer bilen nok. Frie valg uten forstand eller ansvar kan få dramatiske konsekvenser om mange nok er mer opptatt av privat lommebok og bilen enn av vårt miljø. Hvem bryr seg om miljøet nå når Trump har avlyst miljøkrisen og fokuset er på flyktninger, som ikke lenger har den beskyttelse de skulle og burde ha?

Noe som minner om Titanic?

Det ble sagt at Titanic ikke kunne synke. For noe tull sa min bestefar, Johannes Lyngholm. I kveld 20.02 1934 går Ryvingen ned sa han. Dette uværet tåler ikke båten. Han fikk rett begge ganger. I 1934, nærmere bestemt 20 februar, forlot D/S Ryvingen Methil med kull for Klaksvik på Færøyane og forsvant med hele besetningen på 12 mann og min tante mistet sin mann.

Titanic gikk på isfjell og sank mens orkesteret spilte på første klasse. I dag spiller man ikke musikk, men kriger. Kineserne er i ferd med å kveles i egen dritt og vet at de må gjøre noe, men har amerikanerne og den nye presidenten forstått alvoret? Herr Marked vil nok ordne en del, men fort nok? Kan vi se langt etter målet om maks 1,5 grader oppvarming av planeten? Hva skjer om dette kommer ut av kontroll og aksellererer? Spør ihvertfall ikke en journalist eller mediaperson.

Landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer passer som hånd i hanske.

17 November 2016. Oppdatert 16. januar 2017.

FAO om landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer.

Fns mat og landbruksorganisasjon FAO, har samtidig med at klimakonferansen i Marrakesh i Marokko finner sted, publisert en tankevekkende artikkel: Agriculture and food security at heart of climate change action.

16 November 2016, Marrakech, Morocco-The world must rapidly move to scale up actions and ambitions on climate change FAO Director-General José Graziano da Silva told delegates at the United Nations Climate Change conference (COP22) in Morocco today.

Speaking at the high-level action day on agriculture and food security, Graziano da Silva noted that climate change impacts on agriculture - including crops, livestock, forestry, fisheries, land and water - are already undermining global efforts to assure food security and nutrition.

And the rural poor are the most affected.

Du kan bidra ved å skape et eget mini økosystem i hagen.

Permakultur, såkalt "forest gardening" har blitt populær i utlandet, dvs dyrking av flerårige grønnsaker, bærbusker og frukttrær sammen i et mini økosystem. I den store sammenheng betyr det du gjør lite, men om mange nok bidrar får det virkning. Helt tilbake til steinalderen har vi spist ville planter og vikinghagen i Botanisk hage i Oslo er verdt et besøk. I dag snakker om bybonden, hydroponisk og aeroponisk dyrking av planter og grønnsaker. Noen mener akvaponisk dyrking av planter er fremtiden. Planter lever av det avfallet som produseres fra et lite akvarium til et oppdrettsannlegg. Det hevdes i denne

videoen at behovet for vann til plantene reduseres med 90 prosent ved akvaponisk dyrking og at det dermed er fremtidens hagebruk. Vann vil ofte være en mangelvare om mange dyrker sine egne planter i en by.

Du har gjerne lurt på hvorfor ulike eldre menyer og oppskrifter der urter inngår ikke gir den smaken din bestemor fikk til med de urtene hun dyrket i egen hage. Svaret er ganske enkelt, mest sannsynlig er de tilsynelatende vakre og delikate urtene du kjøpte i supermarkedet uten et snev av jord dyrket hydroponisk eller endog aeroponisk.

Til å begynne med kunne jeg ikke begripe hvorfor jeg brukte tre eller fire spiseskjeer urter i en oppskrift der jeg før hadde brukt en teskje. Så fant jeg ut at de supermerkeddyrkede urtene jeg kjøpte ble dyrket hydroponisk - i en mineralvannsoppløsning - uten noensinne å komme i kontakt med jord. Nå forstod jeg hvorfor smaken bokstavelig var blitt vannet ut, og hvorfor urtenes terapeutiske verdi var blitt redusert til nesten null.

Kilde: Forordet til boken Urter av Arabella Boxer.

Ved aeroponisk dyrking har man gått et skritt lenger og lar røtten henge fritt i luften. Deretter sprøytes plantene jevnlig med en næringsrik vannblanding. Siden hydroponisk og areoponisk dyrking er langt mer lukket enn tradisjonell dyrking i jord, blir behovet for sprøytemidler nesten eliminert. Gå til YouTube og søk på aquaponic, hydroponic og aeroponic gardening om du vil vite mer om disse dyrkingsmetodene.

En ting er opplagt, dersom man tar i bruk den tredje dimensjonen, så øker volumet man kan dyrke dramatisk.

Neste vår begynner i høst.

Mange tror at hagearbeidet er over når avlingen er høstet og hagen raket for løv. Det er om høsten grunnlaget for neste års hagesesong begynner. For det første kan man så høst og vinterplanter som vinterportulakk og høste dem helt til frosten blir for streng, langt ut i november / desember her jeg bor på Jeløya. Noen planter som for eksempel hvitløk og ramsløk bør såes om høsten. Noen foretrekker å så hvitløk om høsten, da den allerede setter rot før vinteren kommer. I tillegg kan hvitløk og ramsløk med fordel såes i kompost og dekkes med et lag med løv og gress. God kompostering er et eget kapittel. Lenge har jeg lurt på hva man kan ha i en komposthaug eller binge. Mannen bak YouTube kanalen Praxxus55712 har mange interessante videoer, ikke minst denne om fakta og myter om kompostering, der han også nevner de såkaltet "komposteringsmaskiner" omtalt nedenfor. Han prater mye om seg selv og hunden, og bruker litt tid til å komme til poenget, men er vel verdt å lytte til om du skal forstå prosessen fra avfall, nitrogen og karbon til ferdig kompost der bakterier gjør jobben. Du kan ikke gjør jobben bedre enn moder jord, og du må betale for hagen din enten med tid eller penger. Han mener nok at det er best å betale med bruk av tid. Lytt og se før du kaster det på bølgen med såkalte hurtige løsninger som noen endog kaller komposteringsmaskiner.

En god komposthaug eller binge, skal være formet slik at den gjærer og produserer varme. Dermed drepes ugress og bakterier om dette gjøres riktig. Det er også viktig å vite hva man kan og ikke kan ha i komposten. Bortsett fra eggeskall som produserer kalk, har jeg bare planterester, løv, gress og fruktavskjær i komposten. Noen mener at man skal være varsom med frukt- og grønnsakavskjær og organisk materiale som man ikke har kontroll på, da det kan innholde sykdommer, bakterier og annet som man ikke vil ha i hagen. Dermed er det sikreste å kun bruke avfall fra egen hage, særlig om man ikke greier å lage kompost som gjærer og blir tilstrekkelig varm til at bakterier og ugress drepes.

I januar 2017, har jeg benyttet meg av Moss kommune sitt tilbud om gratis kompostdunk på noen hundre liter. Gjør man komposteringen riktig, kan man ha såvel kjøtt som fiskeavfall i kompostdunken. Kort sagt alt organisk materiale kan has i kompostdunken.

Men det stopper ikke der. Et amerikansk firma, Zera, har funnet opp en kjøkkenmaskin, som kan omdanne matavfall til "kompost" på 24 timer. Det er nok det jeg vil kalle veiledende villedende reklame. Jeg ville ikke kalt produktet kompost, men finmalt dehyrdret kjøkkenavfall som kan brukes til jordforbedring. Bedriften har bilder og video klipp på sin egen hjemmeside. Som alltid er Youtube raskt ute med å fange opp slike nyvinninger og Zeras mat avfalls gjenbruksmaskinen er ikke noe unntak som vist i neste video:

Søker du på food recycler på YouTube, finner du andre løsninger, hvor prosesseringstiden varer fra 24 timer til et halvt år. En annen mat avfalls gjenbruksmaskinen er vist i neste video.

Dette kan altså bli en ny kjøkkenmaskin i nær fremtid, særlig om produktet ikke blir for dyrt og holder det det lover uten å avgi dårlig lukt etc. Noe vil sikkert foretrekke den gamle måten å lage kompost på, særlig om man har en liten hageflekk der man kan plassere en kompostbinge eller en kompostdunk der det er umulig for rotter og fugler å komme til. Kompost brytes slik vi kjenner det ned av bakterer og mark. Noen miljøfanatikere vil derfor sikkert ikke ha "kunstig kompost" i form av finmalt dehydrert mat produsert av en en maskin som går på elektrisk strøm. Selv om tid også er penger, er det billigere og bedre for noen å bruke naturen som komposteringsmaskin. For familier med liten plast og en terasse med blomster, tomater og urter kan det imidlertid være en god løsning med en maskin som tørker matafall til en finmalt masse som kan brukes som jordforbedringsmiddel. Det er mye bedre enn å kaste organisk matafall blant restavfall.

Det er ikke rart at noen norske kommuner tilbyr gratis kompostdunk. Netto vil det nok bli en stor besparelse for kommunene om total søppelfjerning reduseres med noen titalls tonn for mindre kommuner og opptil flere hundre for ikke å si tusener av tonn for store kommuner. Ikke bare får man god jord, men luftforurensningen reduseres også med mindre søppelkjøring med biler som noen ganger går på diesel. Med andre ord en vinn / vinn situasjon.

Man tror kanskje at det som er vakkert for øyet også er godt for plantene i hagen. Det kan være det motsatte som denne videoen viser

Plantene har som vist i videoene sin egen måte å forberede seg på frost og vinter på. Et velstelt bedt, der man har luket bort alle planterester og løv rundt jordbærplantene, ser kanskje velstelt ut, men det er ikke alltid bra for jordbærplantene. Blir løvet og planteresten liggende til våren, vil snø legge seg oppå plantene som blir beskyttet under en form for snøhule. Det blir sjelden kuldegrader i en snøhule som er laget riktig. Dermed bør du ikke luke i bedet før til våren, slik at naturen får laget sin egen snøhule.

Hvitløk og ramsløk dyrking på ulike måter

Ramsløk er et av grønnsakene som kan prøves i bunnsjiktet i et mini økosystem. Ramsløk har også blitt dyrket som spiselig bunndekker rundt flerårige humleplanter og andre klatrende nyttevekster slik som Nordens spinat (Hablitzia tamnoides) kan også bli en vellykket kombinasjon. Det som her skrives om hvitløk gjelder også noen ganger om man skal dyrke ramsløk i hagen. Hvitløk senker blodtrykket. Noen hevder at ramsløk senker det enda mer, så er det riktig, er det ikke rart at mange har den oppfattning at hvitløk kan være forebyggende mot hjerteinnfarkt, slag og nyresvikt som alle kan skyldes for høyt blodtrykk.

Hvitløk kan dyrkes på ulike måter, enten fra fedd eller fra frø. Jeg prøvde å dyrke hvitløk fra fedd jeg kjøpte i kolonialbutikken i fjor vår, men det var ikke vellykket. De fleste råtnet inne, antagelig fordi jeg vannet dem altfor mye. De som jeg plantet ute greidde seg heller ikke, antagelig fordi jeg satte dem i sørhellingen med mye sollys på terassen. Ramsløk, "nordens hvitløk" vokser i halvskygge under trær på samme måte og steder som liljekonvall. Bladene på ramsløk kan forveksles med giftige blader på liljekonvall. Lukter man imidlertid på bladene, bør det imidlertid ikke være tvil. Siden ramsløk og liljekonvall kan vokse på samme sted, må man imidlertid lukte på hver blad. For dem som plukker traktkantarell der unge eksemplarer kan forveksles med slørsopp, vet man hvor farlig det kan være om man forveksler kun en liten slørsopp med traktkantarell. Hver sopp må kontrolleres på plukkstedet og når den finrenses hjemme.

Det er alltid best (ihvertfall sikrest) når man skal dyrek en plante å få fatt i lokalt tilpassede varianter. I år har jeg fått fatt i hvitløksfrø fra hvitløk dyrket på Jeløya som jeg sådde ut sammen med frø av ramsløk den 15 november. Jeg sådde frøene under et krisebærtre i halvskyggen i bakgården der jeg bor i en blanding av plantejord og halvferdig kompost med et godt lag med løv oppå. Nå er jeg spent på om jeg får ramsløk og hvitløk til våren og sommeren eller om det tar to eller flere år før de spirer. Metoden jeg har tenkt å bruke fremgår av neste video:

Kreft og giftige planter som medisin.

Fugellis død får evig liv.

Helvete finnes ikke. To streker under. Kanskje himmelen og hvis den finnes, er jeg freidig nok til å tro at så skal jeg dit. Kroppen er så full av kreft, at jeg har bestemt at jeg nå vil dø med naturmetoden på min måte, ikke i sykehusfabrikken med cellegift og stråler, men på Jæren med lerken som jubler høyt i sky og på Røst. Der skal vi være i mai så får vi se. Mange synes kanskje at det er rart at du som lege vil si nei til medisin regimet. Nei, det er ikke så få av oss som har fått kreftdiagnosen og kommet til et vendepunkt. Tusen takk, medisin og leger for alt dere har gjort for oss. Men så kommer en til et punkt at nå kommer siste dans og da vil vi leve så godt vi kan, gjøre det vi har satt pris på før i livet, være høvedsmann på siste reis. Jeg er ikke alene om det. Dette skal ikke være noen tvangstrøye eller noe ideal, men for meg og flere som kanskje gjør det nå, så tror jeg at det vil gjøre den siste delen av livet bedre. Fugelli har skrevet boken Døden skal vi danse, omtalt i denne videoen:

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Bortsett fra brannen, var spinatplantene jeg tok inn frøene fra den 8 november 2016 omtrent like tørre og visne. Frø hentes som regel fra slike visne planter. Kast dem ikke i komposten. Ta vare på frøene og så dem neste vår. Jeg sår spinat i flere omganger, straks jorda er bekvem om våren og helt til slutten av august og september. De jeg sår midsommers vokser enormt fort om temperaturene er høy nok og kan gå i stokk på noen dager når de er utvokst. Jo senere jeg sår spinat, dess lengre varer den. Den siste går ikke i stokk, da det blir for kaldt utpå høsten.

Merete Furuberg om kreft og barlind som medisin.

Ole Torp har også intervjuet Lederen i Småbrukarlaget, Merete Furuberg som også er rammet av kreft. Merete Furuberg har en doktorgrad og tilleggsutdannelse fra NTNU. Hun benytter medisiner fremstilt av den dødelig giftige planten barlind. Hun mener at barlind brukt i riktig dose i form av tabletter, tar knekken på kreften. Hun hevder at kreftsvulsten har minket.

Fra før av vet vi at Revebjelle som også er svært giftig har vært brukt til behandling av hjertesvikt. Disse plantene egner seg ikke til selvmedisinering. Inntak av bare 2-3 gram tørkede blad, eller 12-18 g friske blad, av revebjeller kan være dødelig dose for en voksen person. Derfor bør de selvsagt heller ikke dyrkes i egen hage der barn kan få fatt i dem.

Semantiske lenker til artikkelen

Grønt statsbudsjett 2017 i en ny verden og ny økonomi.

Publisert 10 November 2016.

Å ta en 2016, å totusenogseksten(e) eller og det var da svært så 2016 aktig.

I den digitale tidsalder er det å google blitt et verb. Å ta en selfie er også veldig kjent og trønderne har sin egen hellfie versjon. Etter valget i 2016 i USA mener man at det å ta en 2016 vil bli et vanlig utsagn. Det kan bli brukt som både verb og adjektiv. Han endret USA skriver Dagbladet på andre side i sin papirutgave dagen etter valget, 9 november 2016. Han begynte med personangrep i republikanernes nominasjon og fortsetter etter at han er blitt deres kandidat. Sett henne i fengsel, for en ond kvinne var vanlige uttrykk han brukte om sin politiske motstander. På slutten av valgkampen kom FBI med nye løse påstander om Hillary Clintons epost skandale. Det er nytt og ukonstitusjonelt at FBI blander seg inne i presidentvalget bare noen dager før valget. Særlig problematisk er dette om det bare dreier seg om mulige udokummenterte forhold. Men i denne valgkampen som Dagbladet hevder endret USA, ser det ut til at alt var mulig.

Trump dominerer media under hele valgkampen og slik sett visste han å få oppmerksomheten rettet mot seg. Han bruker negativ markedsføring til sin fordel. Alt dette er nytt, og slik sett har han kanskje endret USA. Det er ikke sikkert at samme taktikk virker neste gang eller i et annet land. Jeg har imidlertid opplevd noe lignende på norske diskusjonforum. Jo mer aggressiv, dess mer oppmerksomhet og dess mer respekt får man hos en ny type moderatorer og administratorer.

Trump skapte motsetninger, de og oss. Mexikanere og amerikanere, muslimer og ikke muslimer, med andre ord det mange vil kalle en høyre populist. Dette er ikke nytt i Norge. Slik har Carl I Hagen operert hele tiden her i landet. Der var en meget god diskusjon om dette i gårsdagens samsendige mellom aktuelt og URIX på NrK. Dette ble også diskutert i dagens dagsrevy. Med denne løse kanonen på dekk ville ikke jeg stolt hundre prosent på USA (les Trump) som NATO alliert. Forsvarsbudsjettet er også en del av statsbudsjettet. Selv om Norge nok vil betale for seg, er det kanskje lurt å se seg om etter en skandinavisk eller nordeuropeisk allianse. Vi lever i en kynisk tid med økt krigsretorikk og ustabile regimer. Hvorfor skal Norge blande seg inn i Midøstens vepsebol? Er det lurt å bli en del av USAs stormaktsambisjoner? Forfatteren av denne korte artikkelen har alltid vært for norsk Nato medlemsskap, men den som er smart forbereder seg på uværet mens sola skinner. Nå har det allerede begynt å blåse på toppene. Lytt til dagens URIX sending for ytterligere informasjon.

Hvem vil avlyse miljøpolitikken og hvem vil styrke den?

Den kjente amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith, skrev den kjente boken Den tilfredse majoritet. Trump vil avlyse USAs miljø forpliktelser og mener at der ikke er menneskeskapte miljøproblemer. Det samme mener noen i FrP med nestoren Carl I Hagen i spissen. Det kom tydelig frem i Hagens kommentarer til at Trump blir USAs neste president i går. Trump appelerte til de man kan kalle den utilfredse majoritet, den hvite arbeider fra den øvre og nedre middelklasse som ikke har hatt lønnsvekst på de siste 20 år. Politikere kaver i blinde for å finne de beste løsningene. Imens vokser det frem bevegelser som ingen ønsker seg. Hovedfokus er på flyktninger og innvandrere og ofte mener personene i disse populistiske strømninger at miljøproblemene er oppkonstruerte og ikke menneskeskapte.

Dagens dagsnytt 18 sending bør lyttes grundig til av alle som er interessert i de økonomiske og miljømessige virkningen av neste års statsbudsjett. Etter å ha lyttet til den debatten, forstår man kanskje at Svein Flåtten ble vraket på sikker plass. Han har konsekvent terpet på Laffer kurven og på å avskaffe formuesskatten. Men i disse tider blir jeg ikke overrasket om Høyre finner en mer populistisk finanspolitisk talsmann. Man vet hvem man har, men ikke hvem man får. Man appellerer tydeligvis til brede lag i folket (den utilfredse majoritet) som er misfornøyde og som meningsmålingene ikke greier å fange opp.

Tidens grønneste kaller Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett, men KrF og Venstre lar seg ikke imponere. Arbeiderpartiet går også inn for flyseteavgiften som førte til at Rygge flyplass ble langt ned. MDG faller på alle meningsmålinger, så hvem er mest opptatt av å markere seg som et miljøparti i disse tider med fokus på flyktninger og innvandring (de og oss)?

Hva er populisme?

Vi lever i populismens tidsalder. Slik fortsetter Hege Moe Eriksen debatten (35.50 ute i sendingen) i gårsdagens fellessending mellom URIX og debatten som vanligvis går på torsdager. Vi har med en av verdens fremste forskere på populisme, Jan-Werner Müller som har skrevet boken What Is Populism? Tankevekkende og interessant intervju.

Jan-Werner Müller hevder at en ekte populist er en som hevder at han en den egentlige representant for folket og står for de egentlige verdiene som folket vil ha. Trump snakker om den stille majoritet. Noen mener at det var disse stille fotsoldatene som meningsmålingene ikke fanget opp som gjorde at Trump vant og at vi også fikk BREXIT i England. Sinte hvite amerikanske menn og sinte engelskmenn har altså noe til felles, og de kan stemme annerledes i stemmelokalet enn det de sier i telefonintervjuer og i samtale med venner og kjente. Ulv i fåreklær kan være et godt norsk ord på dette fenomenet. Spørsmålet nå, er om Trump vil styre ved å splitte? Så langt har det vært hans strategi. Er hamskiftet etter at seieren var klar ekte eller bare strategi og taktikk? Vil han skifte ham nok en gang, straks han blir president? Dette, Listhaug advarer mot økt antall asylsøkere dersom Ap får styre er Trump light. Helsingforskomiteen tror regimene i Beijing, Kreml og Ankara gleder seg. Vi avslutter denne artikkelen med følgende utsagn av Mimir Kristjannson redaksjonssjef i Klassekampen (25.30 ute i debatten) om at Donald Trump er bra for USA som så mange hevder:

Grunnen til at Donald Trump ikke er bra for USA så vi litt av på Wall Street i dag. Han har messet og messet på at interessene på Wall Street skal stoppes. Tre av de største bankene på Wall Street føk opp på børsen i dag. Det blir svære skattletter til de aller rikeste. Det blir mindre velferdsordninger og det å tro, som et fattig menneske, at å stemme på en milljardærarving for at han skal gi deg velferd og likhet er like dumt som å tro at jeg som er fra Stavanger skulle stemt på de grønne å få mange oljejobber tilbake.

Det var et kontant svar til milljardæren Øystein Stray Spetalen som ikke vet forskjellen på norske trillioner (1 000 000 000 000 000 000) og en amerikansk trillion som er lik en norsk billion (1 000 000 000 000). Man kan jo spørre ingeniøren Spetalen om hva han må gange en norsk billion med for å få en norsk trillion. Svaret er vel 1 000 000, en gangsk stor feil med andre ord.

Er arbeiderpartiet like lite troverdig når de skjuler seg bak et utsagn om tidenes grønneste budsjett, når de samtidig går inn for konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten og Vesterålen? Slike utredninger kan rulle videre i kraft av sin egen tyngde og fremstå som bestillingsverk som lett kan bli bindene.

Miljøaktivister og miljøpartier i alle land foren dere i kampen mot kortsiktig profitt for gigantiske multinasjonale oljeselskaper hvis lobbyvirksomhet (forresten, hvor er det blitt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Bjarne Håkon Hanssen?) ikke kjenner noen grenser og hvis profittbegjær er uendelige. Det er mange av de samme kreftene som har sammenfallende interesser med høyrepopulistene som kan fremstå som ulv i fåreklær. Vi representerer folket. Vi representerer det folket vil ha. De er ihvertfall gode på markesføring og merkevarebygging uansett metoder. Hensikten helliger åpenbart middelet.

Semantiske lenker til artikkelen

Hvite mann bruk din forstand i valget mellom olje og vann!

Publisert 3 November 2016.

Rørledningen som legges gjennom Nord Dakota og kan ødelegge en av verdens lengste elver får stadig større oppmerksomhet. På NrK Urix første november 2016 fikk vi opplyst at DnB har lånt milliarder til prosjektet og at det norske oljefondet er involvert. Videoene nedenfor begynner med den amerikanske presidenten Obama og hans syn på saken.

Semantiske lenker til artikkelen

1/n te dels effekten. Mange bekker små blir til en stor å.

Publisert 11 Oktober 2016. Oppdatert 14 Oktober 2016.

Hva menes med 1/n effekten?

Dette er et så viktig begrep at det var (er?) pensum i samfunnsøkonomi på Universitet i Oslo. Så viktig er den at Steinar Strøm og Finn R. Førsund har gitt ut en bok, "Environmental Economics and Management: Pollution and Natural Resources" som omtaler begrepet. I kapittel 5, nærmere bestemt avsnitt 5.2 "The need for public measures" kan vi lese om "1/n effekten". Det gjelder en komsument som forbruker en forurensende vare. Konsumenten forstår at denne varen er forurensende i forbruket, men hans bidrag til den totale forurensningen betyr forsvinnende lite i den store sammenheng. Kaster jeg en plastikkpose i havet, har det nesten ingen negativ effekt, men når millioner for ikke å si millarder av mennesker gjør det samme, får det så stor virkning at det kan true livet i havet. På side 56 (se de semantiske lenkene) kan vi lese:

The reason for this is that his consumption comprises only a small fraction of total consumption: The consumer is one of many consumers. This phenomenon is usually referred to as the "1/n" effect where n is a large number of individuals.
Hva betyr det om jeg reduserer mitt forbruk av den forurensende varen, for eksempel bensin, når ingen andre gjør det? Selv om konsumenten forstår den totale virkningen av at alle tenker og gjør det samme kan være katastrofalt for miljøet, har det enkelte individ ingen motvier for å redusere sitt eget forbruk.
There is consequently a need in this community for collective or public measures. These measures must aim to change the terms on which consumeres (and producers) make there choice.
Dette går rett inn i dagens debatt om grønne skatter og avgifter. Det er så viktig at Venstre kan stille ultimative krav til forslaget til statsbudsjett for 2016 som nettopp er lagt frem. Det spørs om ikke det partiet allerede har mistet sin troverdighet som miljøparti. Svaret får vi kanskje allerede neste år.

Må vi opptre som en superorganisme for å reagere raskt nok?

Fugler som er truet kan opptrå som en superorganisme. Det har de lært gjennom evolusjon, tusener av år, men det er altfor sent. Mennesker lærer som enkeltindivider og i grupper. Mennesket som bor i en storby vet hvordan man skal finne frem og orientere seg i en storby, kort sagt overleve der. Tenk deg at et skip havarerer i områder der inuittene fint greier å overleve. Miljøet og klimaet kan være så ekstremt at de skipbrudne ikke greie å overleve, selv om de har godt utstyr.

Roald Amundsen, den første som tok seg over Sydpolen, sa at "dårlig planlegging er eventyr." I over ett år levde han blant inuittene for å studere hvordan de greidde seg i den ekstreme kulden nær nordpolen. Hva om menneskeheten hadde fått kniven på "strupen" ikke bare via nye forskningsrapporter, men langt mer ekstreme naturfenomener enn de som oppleves i dag? Global oppvarming kan være selvforsterkenede og aksellererende til et nytt likevektsnivå som kan nesten være umulig å senke. Det har vært en femdobling i antall naturkatastrofer siden 60-70-tallet eller på omtrent 50 år. Hva om vi befinner oss i begynnelsen av en (eksponensiell) kurve som krummer oppover? 

Hva blir merkostnaden for menneskeheten totalt å tilpasse seg til dette nye likevektsnivået med dagens politikk? Hva om vi allerede nå må foreta langt mer drastiske endringer enn de som Fn og ulike klimapaneler og klimakonferanser foreslår? Det som kommer ut av klimakonferansene og de tiltak som faktsk settes inn er kompromisser hvis effekt sikkert minner om duen i den første videoen nedenfor.

Fugleflokken i den andre videoen nedenfor opptrer intelligent som en organisme, den opptrer kaotisk eller ulineært. Matematisk kaos kan bare styres av en annen kaotisk prosess. Kaotisk adferd går det an å prognostisere på kort, men ikke på lang sikt. Ta en titt på den videoen å prøv og foutse hvor fugleflokken er om 5 sekunder. Kan menneskelig adferd for et individ spres til store grupper, en nasjon og globalt på uker, måneder og et par år? Kan mennesker lære å opptre som en superorganisme om vårt livsgrunnlag er truet eller det vil koste langt mer å reparere konsekvensene av miljøforurensing enn å tilpasse seg nå? Hva om hver dags, ukes og måneds utsettelse får større negative implikasjoner enn det vitenskapsmenn kommer frem til med dagens mer eller mindre lineære modeller? Menneskelig adferd kan noen ganger simuleres ved kaotiske modeller. Plutselig er områder overbefolket fordi man har funnet gull. Plutselig spiller nesten hele verden Pokémon GO. Det blir en mani som minner sterk om kaotisk adferd. Vi har også sett det samme ved finansielle spekulasjonsbobler. Så om det er livstruende for mange nok, kan nok adferden endres dramatisk. Spørrsmålet er om denne adferden kan endres fort nok når det gjelder å spy ut miljøgasser og forsøple verdenshavene.

Når en ide sås, kan det ta lang tid før den er kjent av mange og ihvertfall globalt. Med internets globale kommunikasjons- og informasjons super motorvei, trenger det ikke ta lang tid før et budskap er spredt. La oss som eksempel anta at der er sirener jorden over som begynner å ule ved en global oppvarming på 1/2 grad. Med orkanen Matthew friskt i minne kan det godt tekneks at jorden ikke tåler en global oppvarming på 2 uten meget dramatiske konsekvenser for vær, miljø og liv på planeten. En oppvarmiong på 3 grader kane være katastrofalt. Selv skeptikerne har nå begynt å tro at de ekstreme naturkatastrofene og ekstremværene som opptrer hyppigere og hyppigere kan skyldes mennesklig aktivitet. I dag oppfører vi oss som den enslige duen i videoen nedenfor.

Vi kjenner begrepet kollektiv intelligens og superorganismer. Duen som ble fanget av falken i videoen ovenfor var alene og isolert fra en flokk og enkel å fange for falken. Selv om duer opptrer i flokk, er de ikke like synkroniserte som stærene i den neste videoen:

Gjennom evolusjon har biene lært å opptre som en flokk, men likevel mener forskere at mange bier er truet og enkelte humlearter i Norge er rødlistet. Stærflokken har ingen leder. Gjennom evolusjon har stærer lært at det kan være bra og opptre som en flokk for å unngå rovfugler. Falken greier ikke å skille ut en stær når flokken opptrer some en superorgansime eller kaotisk. En gammel erfaren falk kan endog forstå at det ikke er verdt kreftene å prøve og fange en stær som er med i en flokk.

Men forstår vi mennesker at når ulineære effekter er i virksomme, så går ting mye raskere enn vi greier å forutse. Einstein som forsto universet bedre enn de fleste sa at "den sterkeste kraft i universet er rente og rentes rente" eller eksponensiell vekst. Der er ulineære ikke, minst kaotiske bevegelser som er mye sterkere enn eksponensielle. Naturlige fenomener er svært sjelden lineære. Matematiske kaosmodeller ble først brukt i værvarsling. Nå er ikke vær og klima det sammen, men der er sammenheng.

I mens strides man in verdens rikeste land om miljøskatter og avgifter. Der er gått politikk i det og man strides om noen små prosenter. I går kunne man i dagsnytt 18 sendingen høre at KrF vil gjøre som Frankrike og lovfeste at bedrifter ikke kan kaste mat.

Vi lever i robotøkonomien, den IV industrielle revolusjon og den V er allerde på vei. Som mye annet rutinearbeide, som melking for eksempel melking av kyr, kan matproduksjonen også effektivseres og robotiseres. Robotene gjør som videoen nedenfor viser også sitt inntog i primærnæringene.

Jeg kaster nesten ikke mat, jfr neste artikkel. I NrK samme sending fikk vi høre at skattenivået antagelig må dobles om vi skal kunne betale for fremtidig kreftbehandling. Har jorden en kreftsvulst som må behandles før det er for sent?

Semantiske lenker til artikkelen

Kjell redder verden litt mer enn Live.

Publisert 8 Oktober 2016.

Live redder verden. Litt.

Mange har sikkert fått med seg NrKs tv serie, Live redder verden. Litt. Der er mye bra i den serien hvor omstilling til et grønnere samfunn står i fokus. Noen vil nok hevde at hun bidrar til et blåere samfunn, gjenbruks eller resirkulerings økonomien.

Bunnlinjen for en pensjonist under blå-blått styre.

De fleste har vel nå fått med seg at denne regjeringen har hatt hovedfokus på skattekutt til de rikeste. Det er ingen som nekter på at det er vekstfremmende, og kan være bra for miljøet om skatteletten blir brukt til miljøvennlige investeringer. Men svært ofte er det ikke det som skjer. De ekstra kronene som strømmer fra statskassen inn i de rikestes lommebok kan bli brukt til luksusforbruk eller dyre utenlandsreiser som alle vet ikke er så bra for miljøet.

I en slik verden, må en pensjonist fokusere på kostnadsreduksjoner for å opprettholde kjøpekraften. Men hva om man er optimalt tilpasset fra før? Jeg har en stor moderne frysedisk AA merket som bruker lite energi. Jeg har et A merket kjøleskap. Jeg anslår at jeg kaster under 1 % av maten jeg kjøper så fra min husholdning er det minimalt med søppel fra mat. En del av maten produserer jeg også selv, som jordskokk i stedet for poteter, i år 7 sorter tomater samt en rekke urter, bønner og erter. Maisen fikk jeg ikke til i år da jeg satte den inn blant tomaten og tomatplanten er plantens svar på siktagranen, den kveler det meste som står sammen med den. Jeg tar vare på frø til neste år. Det er enekelt. Vil man så tomatfrø inne i februar / mars, tar skjærer man en godt moden tomat i to. Deretter tar jeg et flak fra tørkerull, setter den runde potten jeg har tenkt å så frøene i på papiret og tegner en sirkel rundt potten. Deretter roterers de to tomathalvdelene uover sirkelen, slik at det blir før nogenlunde jevnt fordelt utover. Det er bedre med for mange enn for få før per kvadratcm. Deretter legges papiret til tørking noen dager, til alt er helt tett. Så skriver man utenpå en pose hvilke frr det er, bretter sammen papiret og legger det i posen. Når våren kommer, fyller man potten nesten helt med jord, legger papirene med frøene opp, deretter et tynt lag med papir og vanner jorden bra. Potten må settes på et varmt sted slik at den spirer. Noen av de frøene jeg sådde midt i februar stod for kald til å spire. Vann jorden når den er blitt tørr. Spirer for mange før, klipper man bort de svakeste skuddene.

Nå i oktober er spinaten best. Den går ikke i stokk som på varme sommerdager. Jeg sår spinat tidelig om våren og har den helt til frosten kommer. Det er meget lett å ta frø fra spinat til neste vår. Vinterportulakk er en ypperlig plante å så i august / september. Den overlever den mildeste frosten, så er man heldig kan man ha grønne friske blader nesten hele vinteren. Etter min mening er portulakk bedre enn salate og de er mye sunnere. Tidelig på våren begynner jeg dagen med å spise noen friske urter som basillikum, koriander, timinan, sitromilisse og (pepper)mynthe. Dermed utsetter jeg forkosten noen timer. Senere på sommeren, fortsetter jeg med å spise disse urtene samt noen deilige små tomater som jeg har en stund etter at frosten har gjort sitt inntog. Utenfor inngangstrappen mot vest, i halvskyggen, har jeg gressløk og persille. Hver gang jeg tar meg en tur ned i hagen tar jeg noen blader persille og gressløkstrå. Hei, vi glemte godteri sier Andreas, mitt 5 1/2 år gamle barnebar til sin eldre søster Elise, når er på vei hjem. Han løper opp igjen og tar en håndfull gressløk. Søsteren elsker persille og sommerportulakk som jeg ikke fikk sådd i vår. Poenget er altså at jeg dyrker noe av min egen mat. Sunn og varier mat er bra for helsen og dermed sparer jeg det offentlige for utgifter til pleie og behandling for unødvendige livsstilssykdommer.

Hva skal jeg med bil?

Jeg bor i en meget miljøvennlig energieffektiv og godt isolert bolig. Med solcellepanel på taket kunne den nok vært bedre. Når det begynner å bli kaldt om høsten, tar jeg på meg en genser. Hva skal jeg som pensjonist med bil når jeg bor 10 minutter fra jernbanestasjonen, 3 minutter fra nærmeste kolonialhandel, 5 minutter fra den nestnærmeste og 10 minutter fra butikken der jeg kjøper havrebrø som sikkert er laget av norsk havre. Jeg trenger ikke bil så lenge teknologien for miljøvennnlige biler er for dårlig. Det kommer ikke på tale å kjøpe elbil før rekkevidden er minst 2000 km eller 200. Personlig tror jeg ikke det er langt unna.

Med honnørbillett reiser jeg mye billigere med tog enn med bil til Oslo. Jeg plukker går ikke å leter etter mantrester i andres søppel, men jeg spiser mange av de vekstene jeg finner i naturen. Der er langt flere enn du aner og mange som brennesle og løvetann er svært bra for helsa. Jeg plukker også sopp. I tillegg fisker jeg nesten alle den fisken jeg spiser i løpet av året og de som er med meg får også fisk. Jeg skulle nok hatt en Tehri Saiman med solcellepanel på toften og elektrisk påhengsmotor, men i stedet kjøpte jeg en Tehri 445 med en 15 Hk Honda påhengsmotor med elektrisk start. Det påstås at Honda motorene er 10 % mer energieffektive enn andre like store motorer. De elektriske løsningene er foreløpig for dårlige til at jeg har valgt dem. SWå om Live fisker fra en båt med elektris motor og får like mye fisk som meg per drivstoffeneht, redder hun nok verden mer der.

Papiraviser og papirreklame - Nei takk.

Jeg kjøper svært sjelden og abbonerer ikke på noen papiraviser. All den informasjonen jeg trenger, finner jeg på nettet eller på ulike Tv stasjoner. Jeg abbonerer på mange utenlandske. Jeg har reservert meg mot adressert reklame på Brønnøysundregistrene, uadressert reklame på Posten og "gratis" papiraviser og reklame på NordPost. Den observante leser oppdaget nok at jeg skrev gratis papiraviser. For i et samfunnsøkonomisk miljøregnskap er de langt fra gratis. Trær binder CO2 og man må hugge skog for å produsere papir. Reklamen og gratisavisene kjøres rundt med NordPost sine biler som går på fossilt drivstoff. Posten som er mer miljøvennlige bruker eldrevne biler. Du mener kanskje at biodrivstoff er tingen. Biodrivstoff kan være verre for miljøet enn fossilt drivstoff dersom det produseres ved å hugge regnskog eller annen skog der skogen kunne stå urørt, eller man kunne dyrke mat. Man bør så langt mulig unngå å hugge skog for å dyrke mat. Man har heller ikke utnyttet de muligheter som ligger i havet. Man kan lage gode salater av tang og sjøgress og det er sundt. Stillehavsøstersen er en invaderende art som man kan utnytte langt mer og man kan spise andre skjell og muslinger. Ta med barna på stranda og lær dem å spise strandreker, blåskjell og andre skjell. Kråkeboller ligger på bunnen og ber om å bli spist. Spanjolene har utnyttet denne delikatessen i årevis. Noen ganger kan de opptre i enorme mengder. Man kan endog spise brennmanet. Det burde vært obligatoriske fag på skolen å lære barna om naturen med fokus på det som er spiselig i skog og mark og ikke minst i sjøen. For noen dager siden var jeg ute og fikset og fikk tre fine høstmakrell, tre hvittinger og en fjesing. Hvittingen kalles havets kylling, men visste du at den giftige fjesingen er bedre. Jeg stikker en kniv gjennom hodet, kapper det av og kaster det til krabben. Hjemme sprøsteker jeg fjesingen eller jeg røker den på et røkeapparat. Du må smake den før du vet hvor godt den smaker.

Blå havs strategi går ut på å utnytte de ressursene som finnes i havet bedre. Rundt 3 % av verdesn matproduksjon skjer i havet. Man har planer om å doble den og den kunne sikkeret mangedobles om man tok mer vare på hav og innsjøer. Når skal vi begynne å bruke noe av oljepengene til å sette ut torskeyngel og annen fiskeyngel? Den norske stat og norske kommuner driver med så mye, så hvorfor satser de ikke mer på oppdrettsanlegg der man produserer kystorsk og kveite? Man trenger ikke dirkete konkurrere med private oppdrettsanlegg der man mater fisken til den er moden for salg. Poenget er å gi et bidrag til kysttorskestammen og andre fiskeslag langs kysten som er overfisket. Man hjelper til med en mer effektiv klekking og slipper torskeyngelen ut i havet straks den er klekket. Det ser salvsagt mulig å hjelpe den enda litt mer på vei ved å stenge av noen fjordarmer som Norge har tusener av og la yngelsne vandre der til den blir litt større. Sjansen for å ikke havne i magen på en makrell eller annen rovfisk øker med størrelsen på fisken. Hvordan vi tar vare på ålen som er en rødlistet fiskeart, er så tragisk at vi har skrevet om det på nettverkets humorside, LeOgRør.no.

Verdenshavene er ikke en uutømmelig søppelbinge som man bare kan pøse søppel ut i. Om noen år er der mer plast i havet enn der er fisk om ikke noe dramatisk gjøres. Jeg kaster aldri noe i havet borstsett fra fiskeavfall. Små fisk kaster jeg uti, så den kan vokse å bli stor. Alt det organiske avfallet i husholdningen som jeg kan gjør om til kompost samler jeg i min komposthaug nær humlekassen jeg fikk av mitt barnebarn. Til neste år har jeg planer om å få flere humlekasser. I sommer sådde jeg flere lavendel planter som humlene elsker. Moss kommune hvor jeg bor er ganske forutseende og kjører ut profesjonelle kompostdunker som man kun betaler for utkjøring av og kommunen har en egen handlingsplan for humla.

Litt mer om biodrivstoff.

Flere Venstrepolitikere med Trine Skei Grande i spissen snakker stadig om biodrivstoff uten modifikasjoner. Biodrivstoff som produseres av søppel, annet avfall og rester fra skogshogsten er selvsagt effektiv og miljøvennlig ressursbruk. Sælig om hogstområdene sås med nye trær etter hogst. Men tenk deg at globalt har man en million områder a 1000 mål (sikkert for lite) til å produsere biodrivstoff. Disse områdene fås ved å brenne eller hugge regnskog. Det er ikke noe bedre å gå løs på taigaen, det nordlige barskogområdet som strekker seg over hele Russland, Norge, USA og Canada. Siden taigaen binder mye mer CO2 i jordsmonnet enn regsnkogen, trenger det ikke være mer miljøvennlig å hugge barskog for å produsaere biodisel. Du skal ikke lese mye på nettet før du oppdager at hugger du regnskog for å produsere oljeplanter for å dyrke biodisel, så kan nettoeffekten være mer forurensende enn å bruke fossilt brennstoff. Venstre og andre politikere som lever i den villfarelse at biodrivstoff vil redde planten vår, må altså tenke en gang til. Aldri har jeg hørt en politiker som snakker varmt om biodrivstoff ta forbehold om måten det produseres på. Kanskje må noen miljøpartier skrive om sine programmer?

Lær barna å seile før smarttelefonen tar dem.

Det sies at forskjellen på en motorbåt og en seilbåt er at man bruker motorbåten på å komme fra A til B, mens man er der man skal være når man er ombord i en seilbåt. Jeg har intensjoner om å lære et av barne barna å seile, men foreldrene er motvillige. I stedet sitter han og den eldre broren inne og spille spill på mobiltelefonen. Fremtidens famileselskaper blir vel at man samles i stuen og snakker med hverandre via FaceBook eller SnapChat.

Semantiske lenker til artikkelen