Videoimplmentering og hvordan se videoene i full skjerm.

Det er april og jorden er vel snart bekvem??

April 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Hva menes det med at jorden er bekvem?

Hvor ofte har du ikke lest på en frøpose at førene kan såes ut på friland straks jorden er bekvem? Hva i all verden menes med det? Jeg har alltid tenkt at det betyr når jorden er varm og fri for frost og faren for nattefrost er over. Det er den ikke her i midten av april. I følge værmeldignene på Yr og Storm vil temperaturen falle under null de nærmeste dagene, og da kan vel ikke jorden være bekvem? Det er ikke bare å slenge førene i jorda når sola varmer en vårdag og vente på spiringen. De fleste frø tåler lav temperatur og mange også kuldegrader. De profesjonelle frøsamlerne noterer, dato og latinsk (vitenskapelig navn) på frøene de samler og legger dem i et kjøleskap eller i dypfryseren. De frøene som tåer å oppbevares i dypfryseren kan ofte oppbevares lengre enn i kjøleskap. Frøsamlere har ofte en backup av de frøene, gjerne ulike årganger av de som tåler det i dypfryseren. De fører altså et kartotek over frøene de samler. Men om frø tåler frost og kulde må (bør) noen forkultiveres inne, mens andre ikke må (bør) såes ut før jorden er bekvem. Så hva i all verden betyr det at jorden er bekvem? En av de bedre forklaringene fant jeg på det danske nettstedet gourmethaven.dk som også har en rekke andre lesverdige artikler, for eksempel om hvorfor man skal avle frø selv.

Begrebet bekvem dækker over mange ting. Måske er det i virkeligheden nemmere at forklare, hvordan jorden ikke er, når den er bekvem. Jorden må ikke være for fugtig. Dette er især vigtigt i leret jord. En leret jord, der bearbejdes, vil klaske sammen, og give en fast, klæg masse, der ikke er nem at dyrke noget i. Så hvis jorden er for våd, som den ofte kan være i det tidlige forår, så må man vente, til sol og vind har tørret den lidt.

Omvendt må jorden ikke være for tør. En tør jord, der bearbejdes er også ødelæggende for jordstrukturen og livet i jorden. Om foråret kan jorden i drivhuset ofte være knastør, når man beslutter, at NU er det tid at gå igang. Derfor må man give en ordentlig grundvanding, og vente et par dage, inden man gør drivhuset klar. Nåede man ikke at vaske og rengøre drivhuset i efteråret, kan det passende gøres inden grundvandingen.

Det er ikke mangel på informasjon på nettet. Det gjelder bare å finne informasjon som er god nok, da god nok kan være best om man også tar i betraktning at tid er penger. Nettstedet Agropub, nettside for økologisk landbruk har det meste om plantedyrking av kjente norske planter.

Ompotting av planter.

Planter skal gro i optimale og ikke maksimale potter. Sår du frø i for store potter, kan de drepes av mugg og andre organismer. Av den grunn må plantene pottes om i større potter når de vokser. Men ikke alle planter liker ompottingen like godt. Tomatplanter tåler det meste, mens noen melonplanter skal man være mer varsom med. I år vokser 8 typer meloner innendørs. Jeg tok kald, men ikke frosset jord fra en sekk som hadde ligget inne og pottet om de 6 Jenny Lind melonplantene jeg hadde drevet frem. Den minste svake klarte ikke ompottingen og det gjorde heller ikke en annen, så nå har jeg igjen fire planter som får det beste stellet. De må stå lyst og vannes optimalt, altså ikke druknes. Straks plantene var satt i jorda vannet jeg dem med vann på ca 40 grader. Dermed vet ikke jeg om det var ompottingen eller den kalde jorda og vanningen med lunkent vann som gjorde at to døde. Min sønn som bor i Bergen fikk en Jenny Lind melonplante med seg over fjellet for en uke siden, dvs. 10 april. Planten var plassert i en henger og med temperatur ned mot null på dagtid over fjellet gjorde det at den hang med nebbet da planten var i hus. Nå har den kommet seg. Planter og særlig noen melonplanter skal ikke behandles for røft. Selv persillen som jeg satte ut på terassen den 15 april begynte å henge med nebbet og bli grå så jeg måtte ta den inn da jeg var redd for at den skulle dø eller settes altfor kraftig tilbake. Nå kommer den seg igjen.

Uhumskheter som mugg, plantelus, banan- og blomsterfluer.

Har du dårlig syn, bør du innimellom sjekke plantene dine med forstørrelsesglass. De små relativt hamrløse blomsterfluene som svirrer rundt i stuen er heller ikke så delikate. Har du slike uhumskheter på plantene dine, bør du ihvertfall ikke oppbevare dem på soverommet som vi skriver om i neste avsnitt. Den beste måten å unngå parasitter og små fluer på er:

  1. Benytte sterile potter og jord.
  2. Ikke ta jord utenfra som du bruker inne.
  3. Være varsom med blomster og urter du kjøper. Hva du selv kjøper har du kontroll på.
  4. Ideelt sett sier du at du ikke mottar planter og blomster i gave så lenge du dyrker planter inne.
  5. Det samme gjelder planter og blomster. Ikke ta planter og blomster utenfra inn når du dyrker planter inne.
  6. Kommer et barn med en bukett ville blomster, har du vel et forklaringsproblem, eller har du en god løsning?
  7. Driver du egen kompostering, kast matavfall og fruktrester direkte i varmkomposten ute.
  8. På kalde vinterdager, er et kompromiss å legge det som skal komposteres i en lukket beholder som rengjøres så ofte som mulig.

Bananfluer er noe av det letteste å bli kvitt. Man fyller en skål med eplecidereddik og har oppi et par dråper zalo, så vil de drukne. Andre relativt harmløse (de kan drepe små spirer) små blomsterfluer kan du ta knekken på ved å kjøpe kjøttetende små planter eller henge opp en strimle på noen cm med fluepapir.

En gang har jeg hatt lus på chilli planter og det var den gang jeg tok dem inn om høsten for å prøve å holde liv i dem om vinteren. Jeg prøvde med en oppløsning av bakepulver og noen dråper zalo, men dosen jeg brukte var så sterk at plantene strøk med. Siden har jeg aldri hatt blomsterlus på planter inne, som noen mener man enklest kvitter seg med ved å spøyte med grønnsåpevann (en kork / liter er jeg blitt fortalt). Jeg har aldri prøvd, men vet at kjerringråd mot lus på rosene som sto ute, var å dunke dem med nettopp grønnsåpevann. Hvis ikke dette virker, må du gå til anskaffelse av mer effektive midler, men spøyt for all del ikke urter og planter du spiser frukt av med giftige stoffer. Det er bedre med noen relativt (alt er som kjent relativt) harmløse skapninger enn å forgifte jord og planter med giftige stoffe som ikke er synlige for det blotte øyet.

Naturmetoden, ideelt sett å ungå problemer ved å være føre var er alltid det beste. Så husk å sterilisere (kokende vann holder) og rengjøre (med ikke gifitge stoffer) potter og kar som skal brukes inne godt til neste sesong. Bruk steril jord innendørs. Følg godt med på de små plantene når de utvikler seg. La oss si at det er ca to til tre uker til utplanting og du observerer blomsterfluer som flyr rundt plantene dine. Du kan holde dem godt i sjakk ved manuelle tiltak som forklart ovenfor om du ikke har tolmodighet til å vente til plantene settes ut. Da forsvinner nemlig problemet. De små fluene plager ikke store godt utviklede planter, men som sagt kan de ødelegge rotsystemet på små planter og planter som nettopp har spirt. Eggene kan ligge (legges) i jorden der de utvikler larver du knapt ser. Derfor er det også best å vanne planter nedenfor, da fluene ikke liker den tørre overflaten på jorden som plantene vokser i.

Snegler som vi skriver om et annet sted på denne siden får du sjelden inne, men de kan være en pest og en plage ute og kan ødelegge avlinger. Du søker på stikkord på denne siden ved å trykke på (CTRL + F + stikkord). Søker du på alle ord som inneholder snegle, holder du altså nede kontroll tasten og trykker F. Oppe på siden skal det da komme opp et felt der du skriver snegle og trykker enter. I dag 23 april 2017 får jeg 18 treff der jeg kan trykke meg nedover med nedover pilen og lese det som skrives om snegler på denne siden. Da skal du også lett finne et avsnitt med overskrifen Forebygg å unngå snegler i hagen før du må gå mer drastisk til verks. Noen har takket meg for den korte beskrivelsen.

Setter du potter med fuktig jord i under plast på et varmt fuktig rom for å oppnå hurtigere spiring, må du daglig sjekke om det har utviklet seg mugg og eventuelt ta bort plasten den siste perioden.

Konklusjon, forebygging og føre var prinsippet er alltid bedre enn å måtte gå mer drastisk til verks ved å benytte (giftige) kjemikalier.

Planter på soveværelset?

Gjør du det riktig når du avler frem planter inne, kan planter være den beste luftrenseren du kan få. Setter plantene blomster mens du har dem inne, kan de selvsagt være et problem for allergikere. Tar du jord ute fra hagen, kan jorden ha med seg skadeinnsekter og andre organismer du ikke vil ha innomhus, så det beste er å kjøpe steril jord og vaske pottene grundig til neste sesong og så frøene i de sterile pottene med steril jord. Du kan også vanne plantene for kraftig slik at jorden utvikler sopp. Slike ting må du unngå om du skal ha planter innendørs og ihvertfall på soverommet. Naturfaglæreren din har kanskje fortalt deg at planter driver celleånding om natten. Under celleånding

Mens fotosyntese foregår i de grønne delene på en plante og er avhengig av sollys, foregår celleånding i alle celler, både dag og natt.

Celleånding er en kjemisk reaksjon der organiske forbindelser brytes ned til enklere stoffer. Samtidig frigjøres energi. Dette er energi som plantene trenger til vekst, dannelse av nye stoffer, transport, m.m. De enkelte cellene trenger også energi.

Celleånding hos planter krever oksygen, og i tillegg til at energi frigjøres, dannes vann og karbondioksid. Nedbryting av glukose kan skrives med følgende formel:

Glukose + oksygen -> vann + karbondioksid + energi

omdannes som vi ser glukose og oksygen til vann, karbondioksid og energi. Dermed er det ikke rart at en fjær blir til fem hømns og man bruker uttrykk som celleånding og fotorespirasjon til å skremme mennesker fra å ha planter på soverommet. Noe griseri vil noen si. Opplegg til høysnue og det som verre er for allergikere vil andre si. Ok, men visste du at noen planter som for eksempel Aloe Vera produserer oksygen om natten? Selv om CO2 er 1.5 ganger tyngere enn luft, så blander CO2-molekylene seg med de andre molekylene i luften. Først når mengden er stor nok til å svare til likevektstrykket over fast eller flytende CO2 ved den temperaturen luften er i, vil luften være mettet med hensyn på CO2. Da vil CO2 bli liggende langs bakken eller gulvet. Vi sover sjelden på gulvet og man drukner før av vanndampen plantene produserer om natten før man kveles av CO2. Har du noen gang sett et fareskilt ved inngangen til en skog om at man ikke skal sover der om natten? Har du noen gang hørt om indianere i regnskogen som har druknet av vanndamp eller blitt kvelt av CO2 fordi de sover der om natten? De som virkelig studerer ulike planter er NASA. Søker du på uttrykk som nasa plants to purify air - nasa plants indoor air quality - nasa plants clean air og lignende kan du lese til øyet blir vått om hva Nasa har forsket på om planter i rommet. De dyrker sikkert planter i kunstig lys der det trengs og tar alt som kan spises av plantene de ikke trenger.

Dyrking av planter under kunstig lys.

Min sønn har undersøkt dette en del, da han har en langt mørkere blokkleilighet i Bergen enn min lyse leilighet her på Jeløya og han ønsker å dyrke sine egen urter og muligens også minitomater og chilli inne hele året. Han har kommet frem til at der for hans behov er tre ulike lysteknologier:

  • Fluoriserende lys
  • LED lys
  • HPS lys

Estetikk og sikkerhet betyr noe. Han kom også frem til at han fikk mest igjen for pengene ved å kjøpe en lampe med fluoriserende lys fra Biltema. HPS lys mente han ble mer brukt av profesjonelle i drivhus, mens den lampen han kjøpte fra Biltema med plass til to lysrør var god nok og som kjent er godt nok (ihvertfall for ingeniører)

best i mange tilfeller. Planter trenger blått lys for å spire og gro og rødt lys for å sette blomster. Dersom han kun velger å dryker urter inne om vinteren blir ikke rødt lys så viktig, så han har foreløpig ikke bestemt om han skal kjøpe et lysrør som gir blått og et som gir rødt lys eller om han kun kjøper lysrør som gir blått lys. Oppdatering følger om hans erfaringer og om hva jeg selv velger til høsten. Neste år har jeg nemlig tenkt å fråtse i bassilikum og chilli.

Kalde netter hindrer bøndene fra å så våren 2017 i Østfold.

Ovenstående ble skrevet på formiddagen i går tirsdag den 18 april. På kveldsnyhetene 21.00 i går ble den kalde våren på Østlandet nevnt og bøndene venter på en varmere vår.

Det er ganske spesielt med så mye kulde. Det er på en måte å dra på håndbrekka på natta og gi på gass på dagen når sola kommer.

Nå trenger vi varme.

Og han som ber får, avslutter NrK kommentatoren.

Dette må sjekkes grundigere. I natt (til 19 april), klokken 04.00 våknet jeg og sjekket samtidig termometeret. Det viste -0.2 grader. Det stemmer godt med observasjonen på Storm.no for Jeløya Moss 73 m over havet som viste en minimumstemperatur på -1 grad. Jeg bor vel 4 meter over havet. Storm har prognoser for temperaturen helt frem til Onsdag 3 mai. I det tidsvinduet har mandag den 24 april lavest nattetemperatur på 1 grad og maks dagtemperatur på 6 grader. Det kaller jeg personlig ikke varme. Skal man i det hele snakke om at varmen kommer i denne perioden skjer det ikke før første mai og da med en minimumstemperatur på 3 grader og en maksimumstemperatur på 11 grader. Onsdag den 3 mai har prediksjonsintervallet økt til (4,15) grader.

Jeg dobbelsjekker temperaturen på Yr.no som ikke gir prognoser lengre enn til fredag den 28 april. De kan dermed ha en sterkere oppfatning av at været er kaotisk med eksponensielt avtagende presisjon (som en funksjon av tiden) enn Storm som muligens bruker Navier Stokes ligninger og databaser i sine værprognoser. Minimumsintervallet (1,7) har Yr på mandag den 24 april. I resten av deres tidsvindu ligger minimumstemperaturen, som jeg er mest interessert i, på 2 grader, altså en grad høyere enn på Storm den 27 april.

Men Yr går mer i detalj når nettstedet samtidig oppgir i "Probability forecast for Jeløya" at prediksjonsintervallet mandag den 24 april tangerer 0 grader som nedre grense med en sannsynlighet på 30 %. Som rimelig er, kan vi da anslå at sannsynligheten for at minimumstemperaturen denne dagen faller under null grader er 15 %. Noe tilsvarende skjer omtrenesten torsdag den 27 april med en nedre grense så vidt over 0 grader.

Figurene over sannsynlighets prognosene stemmer for øvrig ikke helt med minimumstemperaturen man får ved å holde musepekeren over bunnpunktene som oppgir (0.4,3.5) og (0.6,3.1) grader for henholdsvis 24 og 27 april. Væratraktoren er langt fra en stabil kaotisk mengde, så det skal ikke store uteliggeren (nedre grense for prognoseintervallet) til før temperaturen faller under null grader de nærmeste dagene.

Jeg ser ingen mulighet for at man kan plante tomat, melon og andre varmkjære planter ut før ut i mai. Endog persilleplanten som jeg har i potte inne, likte ikke å bli satt ut og for at den ikke skulle visne måtte jeg ta den inn i varmen med en sterkt mishandlet plante. Selv om den overlevde utplasseringssjokket, er den nok satt minst 10 dager tilbake. Noen hevder at disse varmekjære planten ikke kan plantes ut før bjørka har fått museører og det har den definitivt ikke fått her jeg bor.

Hva med å så frø? Bonden som ble intervjuet i dagsnytt 21 sendingen observerte at jorden klistret seg under skoene når han trådte i den fremtidige konrnåkeren og at jorden var kald da han tok et stikk med spaden og kjente på den. Han mente åpenbart ikke at jorden var bekvem nok til å så korn. Hva med gulrøtter og noen andre plantefrø? I 12 tiden i går var været så varmt at jeg tok sjansen på å så ut i hevede kasser, 6 sorter gulrøtter, noen gule, andre lilla og røde og noen orangerøde.

Jeg sådde også ut gule (er det rødbeter om de er gule?) rødbeter og vanlige rødbeter samt palmekål ("Nero de Toscana") og Svartrot og Havrerot. Under halvparten av frøposene ble sådd ut, så jeg har bakckup om noe skulle gå galt. Antagelig skjer ikke annet enn at Vår Herre trekker kraftig i håndbrekka noen netter. Vind betyr lite når det gjelder frø, men må tas i betraktning når man planter ut planter. Alle frø ble dekket med et tynt lag jord og vannet. Frøs det til is i natt? Jeg er mest redd for havrerot og svartrotfrøene, så de ble satt under gjennomsiktig blank plast mens sola skinte. Muligens var det nok til å holde temperaturen så vidt over 0 grader. Det gjenstår å se om frøene spirer i begynnelsen av mai.

Avhengig av temperatur, spirefuktighet og sort tar det ca. 10-14 dager fra såing til spiring av gulrota.

Har de ikke spirt før den 10 mai, må jeg vel ty til backupen og så på nytt. Det blir spennende og se hvilken av de 6 sortene jeg sådde som spirer først og om noen over hode ikke vil spire.

Aspargestid. Det er 20 april 2017.

I dag skulle det bli varmere og nå klokken 09.30 er det 7.7 grader ute. Det er overskyet og regn i luften. I den tredje av mine 8 kasser har jeg nettopp sådd ut to sorter hvit asparges, Argenteuil og Blanco de Navarra som er ankommet fra Ukraina og Lithauen. Begge frøposer kommer i en felles konvolutt åpnet for kontroll av tolletaten. Frøposene er ikke åpnet, så de kunne teoretisk sett inneholde cannabis frø, frø av opiumsvalmue eller det som verre er, frø fra dødelig giftige planter. De to frøforhandlerne videreselger muligens frø fra en forhandler i Spania, da det på forsiden av den ene posen står siembra og på den andre siembra primavera. Dette er spansk tenker jeg, men lar Google translate (Gt) gjøre jobben for meg og Gt oppdager ganske riktig spansk som språk. Siembra primavera oversetter Gt med våren såing og siembra med såing. Disse sparer ikke på frøene slik nordiske frøforhandlere bortsett fra Solhatt.no gjør. For ca (jeg burde kanskje være mer presis) 10 dager siden sådde jeg innendørs den kjente grønne aspargessorten Mary Washington og den New Zelandske varianten Pacific Purple begge kjøpt på internet fra den danske frøbutikken.dk som enda ikke har spirt. Jeg får gi dem noen dager til før jeg prøver med stratifisering. Samme dag som jeg skrev dette, satte jeg pottene ut på badet på varmekablene. I dag er det søndag den 23 april og for to dager siden så jeg den første spiren av Mary Washington. I dag ser jeg at flere frø har spirt og nå kommer også de første spirene av Pacific Purple. Jeg tenkte at jeg måtte gå mer drastisk til verks å kjøpe frøjord, og prøve med plantehormoner (se eget avsnitt lenger nede) og sette nye frø av Mary Washington. Det trengte jeg altså ikke. En stund med varekablene på på badet, ser ofte ut til å gjøre underverker med gjenstridige frø. Jeg har satt lyset på for å få maksimalt antall frø til å spire før jeg tar dem ut. 11 små planter av Mary Washington har sett dagens lys, men bare 2 av Pacific Purple har dukket opp. Det er for dårlig når jeg sådde 10 frø av Pacific Purple, så jeg får gi dem noen dager til på badet frø jeg tar dem ut i "stuas vårsol". Jeg har jo sett utallige videoer på YouTube der amerikanerne bruker en spesiell jord til frøene, så jeg burde kanskje ikke vært så gjerrig at jeg ikke brukte frøjord til gjenstridige frø og frø jeg hadde få av. Alle de 10 bjørnerot frøene er brukt opp, så om de ikke spirer etter stratifisering, har det vært bortkastede penger. Får jeg heller ikke flere frø av aspargessorten Pacific Purple til å spire, vil også de plantene få en dårlig start når de settes i det danskene kaller en børnehave før de endelig plantes ut på voksestedet der noen typer kan stå i flere decennier og gi god avkastning. Merk at asparges som spinat er en plante som liker kalkholdig jord (merk at det er det som i tabellen lenger nede i avsnittet om pH kalles slightly acid (pH 6.0 - 6.8).

Yields will be highest in full-sun sites, but asparagus will tolerate partial shade. The optimum pH range is 6.5 to 7.0. Test for pH the fall before establishing a new bed of asparagus as an average of six months is needed to raise pH.

Siden nøytral pH er 7 (rent vann, men ikke saltvann som har høyere pH) er det en naturlig grunn til er nok det engelske ordet slightly acid er mer presist enn det norkse begreptet kalkholdig jord. Der er noen planter som for eksempel agurk, timian og oliventrær som trives i virkelig kalkholdig jord, det som i tabellen nedenfor kalles very alkaline (pH 7.0 - 8.0). En pH måler og et jordtermometer er derfor naturlige redskaper i en hobbydyrkers verktøyskasse. Fagmannen vil også undersøke jordstrukturen nøyere, ikke bare i overflaten der man har benytter blomsterjord eller torv (som ikke bør brukes om torven hentes fra våre torvmyerer - svamper som holder på fuktigheten i varmt vær). For eksempel, siden sandjord inneholder mye mindre lett tilgjengelige mineralpartikler enn leirjord, tåler plantene noe lavere pH når de vokser i sandjord.

Asparges panter har også et meget spesielt horisontalt rotnett, så man skal være meget varsom når man luker. Jorden må ikke hakkes og man skal være varsom om man deler eldre plantene for å gi til venner. Det beste er å la noen planter gå i før, selv om det er tre fire år fra frø settes til man kan høste asparges.

Danskene opererer også med begrepet grøn stue

Planter du i potter, bør du bruge pottemuld. Havejord klasker sammen, så rødderne ikke kan ånde. Lerpotter er pænere end plastpotter, men de kræver mere vanding, da der fordamper meget vand fra pottens sider.

Neste år vil jeg imidlertid se om den dyrere frøjorden man får kjøpt på plantesentre er bedre enn plantejorden jeg kjøper på Euro Pris til 100 kroner for 4 sekker a 40 liter. Så langt har den vært god nok, men jeg har ikke testet om førjord gir bedre spireevne. Jeg har heller ikke testet om frøjord, litt grov sand, plantehormoner (se nedenfor) og å legge frøene inni en plastpose inne et fuktig kaffefilter er enda mer effektivt for gjenstridige frø. Det vil jeg teste neste år. Det er jo dumt å sløse med jord og frø og ideelt sett er det langsiktig kostnad per plante som maksimerer profitten (jeg er økonom og hobbydyrker).

De eneste frøene jeg har gitt opp i år er (upresist) Mexikansk Chilli som jeg la i komposten. Der var jeg nok for utolmodig. I år har jeg sådd flere typer chilli, og de spirer ikke like fort som tomat, melon og paprikafrø. Man må være tolmodig med chillifrø er en av årets erfaringer. Jeg har heller ikke fått bjørnerot og en type tagetes til å spire. De er satt i kjøleskapet (for å stratifiseres) i en tre ukers tid. Så får vi se om de spirer når de tas ut rundt 5 mail. Det er ikke for sent, da jeg fortrinnsvis er interessert i å få frem planter i år.

Å dyrke asparges fra frø er et tolmodighetsprosjekt. Første år sår man frøene inne eller ute. Jeg leste et eller annet sted på nettet at det skilles mellom to typer forsendelser (frøhandlere), de som sender poser som inneholder flere hundre frø som de to hvite aspargestypene jeg kjøpte på eBay på internet og de som selger frø i pakker med ferre frø bør såes inne. Jeg tar utsagnet med en stor klype salt, men velger å la tvilen komme tiltalte tilgode til det motsatte er bevist.

Typen Pacific Purple kom fra den danske frøhandlereen i en frøpose med 10 frø, så samtlige av de frøene ble sådd inne. Mary Washington kom i en frøpose med 40 frø, så der sådde jeg ca halvparten inne og beholdt resten for backup.

De to posene med hvite (det er også litt villedende veiledende da fargen på produktet som høstes om (n >=) 3 år, kan avhenge av dyrkingsmetode - for eksempel mørkt under svart plast eller lyst under blank plast elle på friland). For å gardere meg ble halvparten av frøene fra de to hvite sortene sådd i en felles kasse adskilt av en 15 cm rad med persille ute og ca 20 frø inne i potter som ble satt varmt og mørkt på baderomsgulvet dekket med blank plast. Asparges trives visst bra sammen med persille, men dårlig sammen med løk så de jeg sådde ute er sådd i forgården, mens ulike løkarter dyrkes i bakgården..

Jeg har enda ikke lest meg opp på om de to sortene trenger en annen form for stratifisering og lys eller mørkebehandling. Men da frøene jeg har kjøpt fra den danske frøhandleren enda ikke har spirt og jeg har hatt stor suksess med å drive frem tomat-, chilli-, paprika- og melonplanter som har vært satt under plast på varmekablene på badet, valgte jeg den metoden for de få frøeme som ble sådd inne av de to hvite typene. Da det tar opptil 3 til 4 år før man kan høste asparges, burde jeg kanskje sådd alle frøene. Det hadde jeg ikke plass til så resten blir oppbevart til senere. På frøposen med Argenteuil sto det at frøene burde brukes innen 05-2019 og Blanco de Navarra innen 06-2019. Da har jeg frø til neste år om jeg mislykkes i år og samtidig har jeg tid til å finne bedre plass. På frøposen til Blanco de Navarra kan man på engelsk lese:

Variety that produces thick fruit with a white compact, high quality head that at times can turn a very light rose color. Very profilic. Sow in nursery in February or March. Transplant after 1 year, placing rhizomes in 1.5 m rows, separating plants 40-45 cm within the same row. Cultivation for the same plant can last more than 10 years beginning production two years after transplant.

Sow in nursery in February or March. Direkte oversatt til norsk betyr det - Så i barnehage i februar eller mars. Jeg vet ikke om det dyrkes asparges i norske barnehager :-), men oversetter vi det engeksle uttrykket til spansk, blir det Siembra en vivero en febrero marzo. På frøposen står det Se establece el semillero de febrero a marzo som oversatt til engelsk blir The seedling is established from February to March og til Februar såbed er satt til mars på norsk, som til tross for dårlig norsk, var mer opplysende. Til tross for egen såtabell for Clima Mediterraneo og Clima Continental, tok jeg altså sjansen på å så vel halvparten av frøene ute uten plast eller stratifisering den 20 april 2017. Selv om det åpenbart er i seneste laget, får vi ta sjansen på at det dannes små planter i såkassen ute i år. Neste år skal de om de spirer uansett settes over i et lengre og dypere bed der det i år settes tomater av ulik type. Potetplanter og andre planter i samme familie som for eksempel tomater, bør ikke såes på samme sted år etter år. Poteter som er ganske sensitive overfor ulike til dels svært alvorlige sykdommer som for eksempel potetål, bør ikke sås på samme sted oftere enn hvert 7-de år. Det er straffbart å ikke plante sertifiserte settepoteter. Så varsom skal man være med poteter at man endog ikke skal bruke egne settepoteter fra fjorårets egen avling, men kjøpe nye hver år. (Er det som så mye annet et markedsføringstriks fra sertifiserte forhandlere eller er det virkelig sant?) I Norge er vi ikke så strenge som i Austraila, der det er forbudt å ta med seg frukt kjøpt på flyplassen eller i en kolonialbutikk inn i landet. Det er imidlertid forbudt å ta med seg avleggere eller planter som ikke har et eget sunnhetssertifikat inn i landet.

Ryktene sier at tykk hvit asparges gir høyere pris, om du produserer asparges for salg, enn de med tynnere stengel. Opplysningene på frøposen for Blanco de Navarra er ganske detaljerte. Den har opplysninger på 8 språk, men ingen skandinaviske.

Argenteuil har ikke like stor grad av detaljer på frøposen. Den har opplysninger på bare 6 språk og teksten på engelsk sier:

Variety that yields thick, white, fleshy asparagus without fibres, slightly pointed at the end. In appropriate soils this variety is very productive. CULTIVATION: Sow February- March. Transplant roots after one year, leaving enough distance between the rows to make ridges. Harvest tasparagus until the middle of May, then leave the vegetation to develop freely.

Også den typen er tykk hvit, som man skal la utvikle seg fritt. Det vil de ikke få i min hage, da de vil avgrenses av en mur og veien inn til leiligheten. Ryktet sier at asparges trives ved sjøen og de skal kunne gjødsles med tang og tare som det finnes nok av langs strendene her på Jeløya. Det er det langt fra alle planter som tåler. Om plantefrø som for eksempel gulrøtte anbefales å såes i sanholdig jord, skal man unngå sjøsand som kan inneholde for mye salt.

I Norge vokser strutsevinge, en bregne, som også kalles vill asparges, i ulike deler av landet. Smaken omtales som en mellomting mellom okra og asparges. Konsistensen er fast og planten egner seg derfor bl.a. til orientalske retter. Søker du på nettet, vil du finne at noen endog hevder at det vokser vill luksus-asparges, strutsevinge, i Norge. Nrk hevder i en artikkel at strutsevinge er en kokkenes 6 favorittsmaker fra naturen. I artikkelen, kan vi lese

OBS! Flere NRK.no-lesere mente at bildet vi brukte viste ormetegl, en annen bregne. Derfor er bildet fjernet.

Ja, det stemmer at planten kan forveksles med en annen bregne som vi på Vestlandet kaller ormegress. Siden ormegress er giftig, er det kanskje ikke så rart at NrK fjernet bildet.

Alle bregner har spermceller med flere flageller. Bregnene har høyt innhold av garvestoffer. Rhizomet til sisselrot inneholder osladin , et steroidsaponin som gir en søtaktig lakrissmak. Ormetelg som har vært brukt som middel mot innvollsorm inneholder acylfloroglucinderivater bl.a. albaspidin. Einstape inneholder et giftig og kreftfremkallende sesquiterpen kalt ptaquilosid.

Som mangeårig sopplukker vet jeg hvor viktig det er å kjenne de giftige typene, i dette tilfellet planter. Jeg vil derfor ikke så eller plante en eneste giftig plante i min hage.

Det skal imidlertid ikke være vanskelig å skjelne strutsevinge fra ormegress. Ser du en plante som er mer symmetrisk, formet som en badmintonball, har bredere blader mot spissen og ikke minst de veldig karakteristiske årsgamle sporebærende skuddene, har du mest sannsynlig funnet strutsevinge. Du anbefales å la en speisialist artsbestemme planten før du eventuelt spiser den.

Asparges trives åpenbart i norsk klima, da den er funnet i gamle hager og i vill flora. Aspargesplanter har vært dyrket i Norge i over 400 år og det er en flerårig plante som kan bli svært gammel, så det er bare å sette i gang med egen dyrking eller lete etter "vill asparges", strutsevinge i naturen. Hvordan det går med mitt asparges prosjekt vil bli oppdatert etter hvert som det skrider frem. Mange italienere er flinke til å bruke det naturen har å by på når de lager mat og det er ikke uvanlig å se folk som står langs veien og selger bunter med "asparagini" de har plukket selv.

Til slutt noen videoer om hvordan man dyrker asparges om det er noe du fortsatt tviler på (se også den semantiske lenkesamlingen for ytterliger tekstlig informasjon).

Litt om Ph verdier og planter?

De som har levd noen år, husker tiden da ørreten i fiskevannene på Sørlandet døde på grunn av sur nedbør. Vi har også sett hvordan man har fløyet over vann med helikopter for å kalke dem slik at ørreten forsatt kan leve i vannet.

Noen har også hørt utsagn som at det blir ikke kreft i en basisk kropp. Det er ikke alltid lett å skille fakta fra myter. De som driver med seriøs matdyrking kjenner pH-skalaen. Jeg er hobbydyrker, men vet at pH verdien går fra 1 - 14 hvor verdien 7 ansees som nøytral. Jeg har også hørt at planter som spinat og asparges skal ha kalkholdig jord, det vil si jord med relativt høy pH verdi. Dermed skal man ikke overkalke og det er lettere å forbedre jord som er for sur enn å forsure jord som er overkalket. Bildet nedenfor viser at vanlig vekstområde for planter ligger i intervallet 6 til 7.5, men at der også er planter som trives i området fra 4.5 til 6 og fra 7.5 til 8. Utover disse områdene er der ingen planter som ser ut til å trives.

pH-skalaen for planter i grove trekk

Neste bildet illustrerer pH-vekstområdet for planter i større detalj,

pH-skalaen for planter mer detaljert

mens det siste bildet viser hele ph-skalaen illustrert med kjente stoffer og vesker. Om et barn får syre i øynene, skal du ikke skylle dem i lut for å nøytralisere syren. Du skal skylle lenge og godt i lunkent rennende vann. Hvor mye lut skulle du eventuelt skylle oynene med? Skyller du med for mye lut, får du et annet problem, nemlig for mye base i øynene. Dette har jeg selv kjent på kroppen, selv om det var formalin og ikke syre. Jeg jobbet på kaien på en taremelfabrikk i Haugesund og skulle helle formalin fra en slange på et 250 l fat. Ung og dum hadde jeg ikke tatt på meg vernebriller og da slangen beveget seg som en slange kan gjøre, fikk jeg en ordentlig sprut formalin i øynene. Heldigvis lå det alltid en slange med rennende kaldt vann der vi jobbet på kaien, så jeg kom meg fort bort til slangen og pøste på med kaldt rennende vann. Det iskalde vannet var ikke behagelig, men det var nok langt mer behagelig å få det i øynene fremfor virkningene av formalin som ikke straks ble skyldt bort. Jeg undersøkte aldri om det kunne vært farlig for synet, da jeg fikk skylt bort formalinens så raskt. Så husk vernebriller og hold barn borte fra slike og lignende vesker.

pH-skalaen illustrert med kjente størrelser.

Selv om der er myter om for eksempel pH-verdi og kreft

Vi anbefaler et variert, plantebasert og sunt kosthold. Det kan bidra til å redusere risikoen for kreft. Cirka en tredjedel av alle krefttilfeller kan forebygges, men det er ingen enkeltmatvarer eller enkeltstoffer som kan gjøre det alene.
så er det et faktum at ulike planter trives i jord av ulik surhetsgrad. Grunnen til at plantene dine ikke trives, kan simpelthen være at jorden er for sur eller for basisk for akkurat den typen planter. Det kjente nettstedet Agroup skriver

Viktige ting å huske på ved kalking

  • Intensiv kalking kan utarme jorda, vurder derfor behovet for kalking nøye.
  • Jord som tilføres organisk gjødsel, tåler sannsynligvis lavere pH enn det som generelt anbefales ved konvensjonell drift.
  • Kalkbehovet varierer med jordart og plantekultur.
  • Sparsom kalking er i overensstemmelse med idégrunnlaget til økologisk landbruk, der en tilstreber å bruke et minimum av tilførte ressurser.
  • Rask og stor forandring i pH-verdi er uheldig for jordlivet.
  • Ved lav pH kan innhold av plantetilgjengelig aluminium og mangan bli så høyt at plantene skades og tilgjengeligheten av molybden blir dårlig.
  • Ved høy pH reduseres tilgjengeligheten av fosfor, jern, bor, sink, nikkel og kopper.
  • Sjekk om kalkingsmiddelet er godkjent for bruk i økologisk drift.

Lett skal det altså ikke være. Jeg har siden ungdommen visst at barnåler forsurer skogen. Dermed kan barnåler også benyttes til å redusere pH-verdien av overkalket jord. Det forskes på dette i Norge. Av den anerkjente gartneren Bjørlykke som jeg jobbet for i studietiden i Oslo, lærte jeg da jeg planted Rhondodendron i en hage i Holmenkollåsen at Rhondodendron liker sur jord. At planter som Rhododendron, Pieris, og Amerikansk blåbær regnes som surjordsplanter betyr ikke at man skal vanne dem med saltsyre. Der er hov på hesten, selv om den er langt nede, men muligens vil de trives i jord du henter (om du har lov) fra barskogen der du bor.

Der er også sammenheng mellom hvor høy pH verdi planter liker (tåler) og jordtype. I myrjord, som har et svært lavt innhold av mineralpartikler, er for eksempel ikke aluminiumforgiftning noe problem, så her kan det være god plantevekst under pH 5,5. Blir pH over 6,5 på myrjord, kan plantene derimot lett få jernmangel. Siden sandjord inneholder mye mindre lett tilgjengelige mineralpartikler enn leirjord, tåler plantene noe lavere pH når de vokser i sandjord. Planter i sandjord er derimot mer utsatt for mangel på mangan og sink når pH nærmer seg 7, enn planter i leirjord. Dette kan være viktigere enn du tror og i noen tilfeller kan en pH test redde hagen din. Du får kjøpt en pH-måler til under 100 kroner på nettet, hos Clas Ohlson, kanskje også på Bil Tema og på plantesentre hvor de bør vite hva de driver med, men hvor du også må betale for kunnskapen deres. Det hevdes at kaffegrut har en sur ph-verdi (5 på bildet ovenfor), og noen påstår at brunsnegler ikke liker kaffegrut. Har du brunsnegler i bedet ditt, samtidig som du har overkalket det. kan du muligens (uten at jeg har testet det) slå to fluer i en smekk ved å helle kaffegrut rundt plantene.

Vannets fire faser. Er vann bare H2O?

Vi er i mørket når det gjelder vann, vi vet så lite om vann. Tviler du på det kan du kose deg med denne videoen.

Hva om frøene ikke vil spire selv ved stratifisering?

Du tenker kanskje, at frøene er i hvile og trenger å lives opp på den ene eller andre måten. Pussing med sandpapir, ulike typer stratifisering nytter ikke og selv om du har vannet optimalt (jorden skal for de fleste frø være fuktig, men ikke våt). Det kan også skyldes jorden du bruker. Det står kanskje plantejord på posen du har kjøp. Det kan være problemet. Plante- eller blomsterjord er ikke ideelt for fruøutvikling. For noen går det fint, mens andre frø krever mer. Du bør bruke frøjord på de vanskelige frøene, men selv det trenger ikke hjelpe. Litt grov sand kan hjelpe til å gjøre jorden litt mer fuktig og du kan prøve med plantehormoner. Søker du på plantehormoner for bedre spiring foreslår Google suggest for meg også:

  • plantehormoner
  • auxiner
  • cytokininer
  • gribelliner

Dette er alle begreper som jeg ikke kan nok om i skrivende stund og som du bør undersøke nærmere. Du finne kanskje også navnet abscisinsyre.

Jeg spurte en gartner som arbeidet på Plantasjen om hva han ville gjøre med frø som var svært vanskelige å få til å spire. Bruk GA3 på frøene, legg dem i et fuktet rent kaffefilter inni en plastpose i noen dager ideelt ved en temperatur på 25 grader (for de fleste frø). Det kan hjelpe. De små plantene sår du i potter med frøjord på vanlig måte. Blomsterjord kan noen ganger bli for kompakt og fet.

Semantiske lenker til artikkelen

Eksotiske og lite kjente frukter og planter.

Mars 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Valnøttrær og mini-kiwi et alternativ til siktagran og eføy?

Noen steder er det fornuftig å ikke plante igjen med gran hevdes det i NrKs dagsnytt 18 sendingen 27 mars 2017. Skogloven er ganske tydelig, her har man en plikt til å forynge. Pøbelgran, siktagran er jo omsider svartelistet selv om skogseierne elsker den da en vokser så fort og gir trevirke og materialer i rekordfart. Men har du vandret i en skog med siktagran, vil du se at nesten alt liv under grana dør. Den vokser så tett og raskt at lyset ikke kommer til. Noen sopper ser ut til å trives i dette mørket. Det er mange måter å dele inn sopper på. En økologisk inndeling tar utgangspunkt i soppenes levevis: De fleste sopper er saprofytter («råte-» og «strøsopper»), som bryter ned dødt organisk materiale. Andre sopper er parasitter på planter eller dyr (det vil si «snyltesopp»). En tredje kategori er hvor soppen lever i symbiose med røttene av landplanter. Sopp er en av de får organismene som trives i granskogen, men det gjør ikke trøfler. De beste, de hvite italienske,

All types of truffles are related to mushrooms and are known as hypogenous fungi. Like mushrooms, truffles have a system of root-like structures but unlike mushrooms, truffles never emerge from the surface. Instead truffles are formed below the soil close to a tree's root systems and similar to how porcini mushrooms live off a nearby tree's nutrients, truffles are the "fruit" of another fungus/tree relationship. The truffle could be considered a parasite, since it's not known if the tree receives any benefits from this relationship. The fungus that makes truffles can only survive in certain soil conditions such as those created in stands of oak, willow and linden trees. Once attached to a root, the fungus will produce one truffle per year, with each type of tree lending a distinctive aroma and flavor to the truffle.

som bevoktes av væpnede vakter bak høye gjerder vokser under eiketrær. De billigere franske ser du i denne videoen:

Kan de eller beslektede trøfler vokse under valnøttrær? Er ikke det en oppgave for forskerne på Norges Landbruksskole? Tenk deg småbrukere på Vestlandet som dyrker trøfler under valnøttrær der eksotiske mini kivi planter slynger seg oppover stammen. Det må da kunne erstatte noen jobber i oljenæringen? Verdensmarkedet skriker etter trøfler, så tilbudet vil her skape sin egen etterspørsel. Nå er ikke trøfler en plante, men mugg. Som noen sopper vokser den altså i symbiose med trær.

Italienere betaler over 500 kroner kiloen for steinsopp, men det er en annen historie selv om det er en eksotisk sopp, så mild at det er en av soppene som kan brukes i råkost. To andre er mandel- og nøttekremle.Sildekremle konkurrerer antagelig med havrerot (også kalt grønnsaks-østers) men den smaker best stekt og minner om hummer og det lukter sild i huset når du steker den. Jeg personlig ville ikke benyttet sildekremle i råkost da den nok er mye bedre stekt. Nedenfor og i den semantiske lenkesamlingen skriver vi også om gigantiske planter og frukter. Sopper kan spre seg i hekse-ringer og bli kilometer lange, visstnok mye større enn noen annen levende organisme her på jorden. Sopp regnes ikke lenger som en plante og denne artikkelen var om planter med et fokus på eksotiske planter.

Hva med valnøttrær? Kan de vokse i Norge? Skal vi heller plante valnøttrær der siktagranen har drept all annen vegetasjon? Ta deg en tur i botanisk hage i Oslo, så vil du se at valnøttreet stortrives i Oslo, dvs. i klimasone 2 (H2). Da vil sikkert valnøttreet trives enda bedre i det fuktige klimaet på Sør Vestlandets i klimasone 1 (H1). Den trives sikkert også så langt nord som til Sunnmøre. Da har jo sunnmøringnene utmerket trevirke til sin møbelindustri. Du vet, finner en sunnmøring en fyrstikk starter han møbelfabrikk. Nøttetrær brukes i møbelindustrien.

Lytt gjerne til den interessante debatten i dagsnytt 18, der man også tidligere i sendingen diskuterer biodisel fremstilt av palmolje som dyrkes på arealer der man har hugd regnskog. Nå vil også FrP legge avgift på biodiesel fremstilt av palmeolje. Biodisel fremstilt av palmeolje er verre enn å la bilen gå på fossilt brennstoff og bør boikottes og forbys. Det begynner snart å bli pinlig hvor lite politikere vet om (bio)diesel. Først var det den forrige rødgrønne regjeringen som subidierte biler som gikk på diesel, da man trodde det var bedre enn biler som gikk på bensin. Snart kom man til motsatt konklusjon og mennesker som hadde kjøpt dieselbiler følte seg lurt. Så får vi den blå-blå regjeringen støttet av "miljøpartiet" Venstre som ved sin avgiftspolitikk vrir bruken over på biodiesel. Prismekanismen er en meget sterk kraft, så sterk at det er den beste måten å få Herr Marked til å endre adferd på. Vips, så er målsettingen om 20 % bio råstoff i dieselen oppfylt. Palmeolje er ikke fobudt tenker den smarte profittmaksimerende produsent og det er billig. Undervurder ikke Herr Marked i å finne smutthuller. Blå-blå politikere, dere kunne spurt meg om hjelp (tidligere finansminister Rolf Preshus gjorde det selv om han sto og trippet og kunne ikke få min løsning - dataprogrammet som styrte den norske rentekontrollen - raskt nok).

Arroganse, eller miljøkriminalitet (for det burde det hete og ikke smutthull lagd av inkompetente politikere), jeg vet ikke hva som er verst. Jeg har for lenge siden skrevet om at biodiesel produsert på arealer der det før har stått regnskog er mer miljøfiendlig enn fossilt drivstoff. Jeg har lenge før den stakkars hvalen som døde av plast i magen skrevet om hvor farlig plast er for miljøet. Jeg og andre før meg, har skrevet at plastforsøplingen i havet kan bli et større problem enn de gassene som slippes ut i atmosfæren av forurensende biler. Plast man ser med øynene, kan man sende Dr. Fridtjof Nansen ut på tokt til å forske på. Spesialtsydd trål til å fange opp plasten, det blir som "et spøtt i havet" som min avdøde mattelærer kalte det. Slike prosjekter kalles et radikalt alibi for å sanke stemmer og gi inntrykk av at man gjør noe for miljøet! Hvor finmasket er den trålen? Hva med mikro- og nanoplast som man ikke ser? Blå-blå politikere, dere kunne spurt meg før dere villedet innbyggerne. Om ikke jeg kan svare, kan jeg ta en telefon til noen som kan svare. En av dem er fra Miljøpartiet De Grønne. Måtte de bli det største partiet ved neste stortingsvalg og sende et grønt sjokk gjennom det norske folk som ryster verden. Søk på uttrykket genteknologi "for tidlig kan være for sent" og du finner noen tankevekkende artikler, blant annet skrevet at professoren som har ansvar for MDGs program.

Nei, jeg ønkser ikke nye invadrende trær og busker som etter hvert blir svartelistet. Men hvor lang tid må man forske på om valnøttreet og mini kiwi planten kan plantes på isolerte øyer på Vestlandet? Kan frø spres som frø av løvetannen med vær og vind, av fugler og tobente primater? Eller vil det være vanskelig å spre plantene til områder på fastlandet. Har man sånn noenlunde kontroll på dem på isolerte øyer? Jeg skriver sånn noenlunde, for tobente primater har man liten kontroll på og jeg personlig ønsker ikke en politistat.

Begrepet innvaderende art, mer villedende enn veiledende?

Jeg ville ikke spurt (med unntak av noen som kan telles på en hånd) en politiker om hvilke arter som skal (bør) forbys. Er personene i Mattilsynet kompetente nok til å vurdere dette, eller kan de ta en telfon til en vitenskapsmann for å søke råd? Jeg tenker ikke på litteraturen til kvasi vitenskapsmennene Carl I Hagen kommer dragende med til NrK for å sanke lettkjøpte stemmer. Hvor fruktbart er begrepet innvaderende art? Er vitenskapen kommet lenger i 2017? Du bør ikke søke på en vanlig søkemotor på uttrykket invasive species, men stå på skuldrene til kjemper og søke på uttrykk som invasive species too narrow OR paradigm shift.

Men da finner du kun de artiklene professor GoogleBOT har indeksert og de trenger ikke være de beste og nyeste. De nye kan drukne i gammelt rusk og rask og ikke minst SEO manipulerte nyere kvasi litteratur. Man kan komme enda dypere ved å søke på spesialiserte portaler eller på universitets sider. Ønsker du en popularisert skraping av overflaten, kan du begynne her:

I siste instans er det et spørsmå om hvilke arter vi vil at skal dominere vår natur. Personlig ville jeg mye før vandret i en skog med valnøttrær der mini kiwi plantene snor seg oppover stammen enn i en furuskog (siktagran skogen er for tett til at eføy, mini kiwi og andre slyngplanter kan sno seg oppover stammen) der eføyens snor seg oppover stammen. Geirfuglen er utryddet. Den får vi aldri tilbake om man da ikke kan finne arvemateriale i et eller flere individer som har ligget i permafrost. Mitt barnebarn har nemlig en ide om hvordan vi skal få tilbake mammuten ved å ta arvemateriale fra eksemplarer man finner i permafrosten i Sibir og injisere det i en (eller helst flere) elefant(er) som da føder en mammut. Fiksjon eller virkelighet? Selv om han hele dagen er opptatt av spill, vet han nok mer om dette enn mange politikere, men ... . Tenke seg til, noen vil ha mamutten tilbake, mens man i skrivende stund sloss som fillene fyker med ulven. Ulven slukte som kjent rødhette (Ap har en rød rose som logo) og Sp (har en firkløver som logo) blir nok potte sure om MDG fosser forbi dem i innspurten. Bergenseren Ole Torp som kommer fra samme by som statsministeren, har også han en skjult agenda, eller liker han som min eldste datter best gråmaling på karmene til de hevede bedene mine, enn den antikkbrune jeg malte dem med? Den fargen er ihvertfall betraktelig bedre enn den lysegrønne jeg malte dem med opprinnelig. Der er vel ikke noe parti som har grå logo? Det måtte i så fall være Pp. Litt politikk fikk vi også lurt inn her og noen ganger kommer man ikke utenom politikerne, siden de ofte har det siste ordet når det gjelder hvordan vi vil at planeten vår skal se ut. Krig er politikkens forlengelse sa Mao og den aktiviteten bruker vi langt flere milliarder for ikke å si billioner på enn å redde planten.

Nye arter får vi om vi vil eller ikke som følge av bevisst

og ubevisst menneskelig aktivitet og noen kommer rett og slett fordi kloden og havet varmes opp. Eldøya i Østfold, der må man for all del ikke bygge bro over til Slagentangen fikk jeg vite av en lokalkjent østfolding. Skal forbindelsen gå der, må man bygge tunnel mener estetikerne eller de som vil forsvare et spesielt norsk planteliv. På en fottur rundt den vakre Jeløya kom jeg i snakk med en lokalkjent om ny forbindelse over Oslofjorden. Jeg mente at den samfunnsøkonomisk optimale plasseringe av en ny forbindelse måtte være fra Eldøya over til Slagentangen. Der kan den ikke plasseres sa han. Kjenner du ikke Eldøya med sine mange sjeldne og unike planter spurte han? Nei sa jeg, jeg er innvaderer fra Vestlandet.

Ved Eldøya sa han var det før i tiden en havn der (seil)skip (skuter er vel et bedre ord) lå til anker. Der tømte de også sine ballasttanker og i dem var det vel frø fra alle himmelstrøk. Nå er det vernet "norsk" fauna på Eldøya. Slik går det når politikere ikke blander seg i fagfeltet til botankere (de plantene ble nok spredt lenger før der var noen fokus på miljøvern). Man kan bygge en vakker bro der sa jeg. Nei, sa han, skal forbindelsen gå der må den legges i tunnel. Men miljøbevisste ungdommer som min sønn mener det også må være et sykkelfelt over fjorden. MDG vil kanskje ikke ha en ny forbindelse i det hele tatt. Vil de for å redde jorda, tilbake til hest og kjerre eller vil de også slippe hesten løs og mener de forbindelsne over fjorden allerede er god nok? Det får holde med at seilbåter forstyrrer dyrelivet i Ytre Oslofjord. Min sønn har også et annet trefffende uttrykk for seilbåten. Vet du forskjellen på en sei- og en motorbåt spurte han meg for noen år siden? Nei sa jeg. Det er nesten som å si at man ikke vet forskjell på en elefant og et tyttebær og da kan man som kjent ikke gå på tyttebærtur. Motorbåten bruker man for å komme fra A til B sa han, mens i seilbåten er man der man skal være.

Men planter kan da flyttes til de nærliggende øyene sa jeg og da Øresundbroen ble bygget på sine kunstige øyer (forhåpentligvis uten å bruke forurensede masser) ble det en gevinst for miljøet. Nå er de kunstige øyene tilholdssted for nye arter. Noen av plantene kan endog flyttes dit om de absolutt må flyttes. Der hadde vi diskusjonen gående og noen enighet kom vi selvsag ikke til. Slike inngrep går det minst 20 år og fatte og da ender man opp med hybride ferjer i stedet for E-ferjer. Tilsynelatende smarte politikere ender med å planlegge dumme byer. Skitt la gå sa kjerringa og trakk i snoren nær havna i Moss sentrum der plasten i 2016 førte til det blå flagget ble fjerne fra Jeløyas beste badestrand, Sjøbadet. I stedet ble det blå flagget flyttet til Vansjø der abboren og gjedden kommer ferdig krydret. Ja Vansjøs badetstrand nær Nesparken (der vannet er brunt) var faktisk renere i 2016 enn Sjøbadets. Tilbake til valnøtter og eksotiske sunne kiwi frukter.

Valnøtter er god og sunn mat. Noen hevder at man skal spise en neve til dagen og valnøttolje skal være en av de beste oljer og er ikke alltid lett å få fatt i. Det er lettere å få fatt i oliven- og avokadoolje. Og når man først nevner eksotiske planter og trær, hva om det er mulig å plante mini kiwi som er en slyngplante som klatrer oppover stammen på valnøttreet uten at treet tar skade av det? Er valnøttreet invaderende? Er mini kiwi planter invaderende? Vil de kunne spre seg til andre områder om de plantes på relativt isolerte øyer som det er nok av på Vestlandet? Tenk deg en høstddag i en valnøttskog der man plukker valnøtter fra bakken og mini kiwier som vokser oppover stammen? Det hadde vært en drøm for en snart 70 år gammel mann, men det skjer nok ikke i min levetid om det noen ganger skjer i det hele tatt. Det vil nok uansett om forskere gir grønt lys, møte så mye motstand, at vi får nøyes oss med små hasselnøtter og B-sorteringen av kiwi som vi finner i lite spennende grønt butikker i Norge. Det kan vel ikke skade å prøve på en isolert øy på Vestlandet? Valnøttrærne i Botanisk Hage i Oslo har ihvertfall ikke tatt over granskauen i Nordmarka. Kusymre, ville bjørnebær, kristorn, lerketre, kaprifol (som vi i Haugesund kaller vivendel) vokser vilt i min barndoms skog på Sør Vestlandet. Så muligens vil valnøttreet og mini kiwien innvadere Vestlandet. Da har vel Mattilsynet et delikat problem som jeg har med jordskokk i min hage der den står i en og snart to kasser. Foreløpig har den ikke invadert hagen utenfor kassen. Snart får den også besøk av en kasse med bjørnerot, en med havrerot og en med svartrot, alle norske kulturplanter der noen selges på de beste gourmetrestauranter i større byer.

Jeg husker turen til Borgøya innerst i Tysværfjorden, en fjordarm av Boknafjorden. Lars Hertervik og Niels Henrik Abel bodde i Tysvær / Nedstrand. Var det noe som inspirerte dem? Der vokser varmekjære planter vi ikke finner andre steder i landet. Jeg er også kjent med eføy som slynger seg oppover trærne i skogen uten at trærne dør av det. Er det en gjensidig komplementær symbiose? Hva om mini kiwi som vi skriver om lenger nede i denne artikkelen kan plantes ut og slynge seg opp de digre valnøttreene? For digre er de, langt større enn hasselkratt. Noen av dem som vokser i Botanisk hage i Oslo er større enn Kastanjetrærne på Bygdøy allé og nøttene som lå på bakken i September så ut til å være av vanlig valnøttstørrelse.

Så, Mattilsynet, Norges Landbrukshøgskole og Nofima (tidligere Matforsk) kan dere ikke sjekke om valnøttreet vil trives og vokse på Sør Vestlandet, gjerne sammen med mini kiwi? Da flytter jeg gjerne tilbake eller kjøper en hytte der, men det blir nok ikke aktuelt i min levetid. Jeløya utenfor Moss er et godt kompromiss. Den har ikke den granskauen jeg forbinder med deler av Østlandet og Jeløya har et spennende fugle- og planteliv.

Dersom jeg får en riktig pris (det meste er til salgs om prisen er riktig) for noen av mine nettsteder, kan jeg komme til å selge noen slik jeg gjorde med DigitalNorway.com å kjøpe hytte på Borgøya i Hervik i Tysvær. Der livnar det no i lundar og tideligpoteten er vel godt i gang ytterst på øyene i Boknafjorden. Poteten kan som kjent brukes til det meste og de første tideligpotetene får Hans Majestet Kongen. Gresskaret er visst like anvendlig som poteten, men det må du lese om nedenfor.

Du kan produsere dine egne sunne søtsaker i (drivhuset i) kjøkkenhagen.

Noen kaller hvitt sukker gift, andre den hvite djevelen. Derfor leter man etter alternativer til sukker.

Chemists have been fascinated by sweet-tasting things in nature ever since there have been chemists.

Best kjent er kanskje stevia, men der finnes en rekke andre alternativer. Nedenfor har vi skrevet om meloner. Visste du at der er en melon lignende frukt, monk fruit (latinsk siraitia grosvenorii) som vi på norsk må kunne oversette med munk frukt

The plant’s fruit is often called in English language publications luo han guo or lo han kuo (from the Chinese luóhàn guǒ, 罗汉果/ 羅漢果). It may also be called la han qua (from Vietnamese la hán quả), arhat fruit, Buddha fruit, monk fruit, or longevity fruit (although this last name, longevity fruit, has been used for several other fruits.)

Frukten er ikke bare en erstatning for sukker, men den er også svært sunn og har lenge vært benyttet av munkene i Kina. I følge denne videoen fra nettstedet monkfruit.org, er frukten en melon:

Det er kanskje ikke så rart at frukten er en melon eller minner om en melon, da meloner i seg selv er svært sunne og smaker søtt. Meloner deles i to hovedgrupper i følge denne artikkelen fra frukt.no

Melon deles inn i to hovedgrupper. Den ene er sukkermeloner og den andre er vannmeloner.

Sukkermeloner er kalorifattige og inneholder lite sukker tross den søte smaken. Den inneholder noe A- og C-vitaminer samt kalsium og andre mineraler.

Som forklart i den neste artikkelen nedenfor, produserer jeg mine egne meloner, hele 8 typer som jeg håper å få til å vokse på friland. Jeg har fått så mange små melonplanter at jeg har måttet gi til venner og naboer. Siden jeg i mange år har hatt suksess med å plante ut tomatplanter som jeg har drevet frem innendørs, akter jeg å prøve det samme med meloner. Jeg vil plante dem ut i mai (den ene halvparten før og den andre halvparten etter 17 mail) når faren for natteforst er over, i et hevet bed dekket med svart plast for å unngå ugress og som hever temperaturen med et par grader når solen skinner. Tomater, auberginer og endog meloner kan i en liten hage dyrkes som vist på bildet nedenfor. Under meloner må man henge et nett eller en strømpe slik at de ikke faller ned og blir ødelagt når de er modne. Dette er forklart og illustrert i noen av videonene nedenfor.

Plante ale

Det ideelle hadde nok vært å plante dem inntil en mur- eller steinvegg i sør, da også stein reflekterer varmen fra solen utover natten. Slik

kan du også intensivere dyrkingen av tomater. Greit om du planter dem rundt en stor bøtte som fylles med vann og du har automatisk vanning om du reiser på ferie en uke om sommeren. På varme sommerdager må du noen ganger vanne tomatplantene 2 ganger for at de skal trives. Jeg har en en industridrill og bruker alle slike plastbøtter og små spann til blomsterpotter ved å bore ett eller flere hull i bunnen og fylle dem med jord. Nå fant jeg sannelig enda et argument for å ta vare på plastbøtter.

Melonplanter, særlig vannmelon kan også ta opp store arealer. Her er en effektiv måte å beskjære og dyrke vannmeloner på om du ikke har utstyr til å la dem klatre, for det kan også vannmeloner.

I dag 20 mars har jeg forresten sådd stevia innendørs. Solhatt økologiske der jeg kjøpte frøene skriver om stevia:

Stevia er en flerårig plante som kommer opprinnelig fra Sør Amerika. Stevia må forkultiveres og plantes ut tidlig på sommeren. Den liker ikke temperaturer under 10 grader. Planten blir 50 cm høy og gir masse søte blad som kan tørkes. Overvintring i potter innendørs.

De skriver videre at såtid / forkultur er april-mai. Siden planten også kan dyrkes innendørs hele året, er det bare (kunstig) lys og varme som avgjør om en får frøene til å spire innendørs. Det skader ikke å være tidelig ute, selv om leiligheten min mer og mer minner om et drivhus. Jeg skulle hatt en vinterhage.

Det med varme er viktig når man sår frø av varmekjære planter innendørs. Gresskar og tomatplantene mine er nå så store at jeg har måttet sette dem på et kaldt lyst rum for at de ikke skal vokse meg over hodet. Da slår jeg to fluer i en smekk. Plantene blir kraftige og veksten stagnerer og de forberedes på å plantes ut på friland. Det er ikke rart at gresskarplantene hadde tatt over leiligheten om de hadde fått utvikle seg fritt. De ble sådd inne altfor tidelig.

Gresskar kan sås ut når jordtemperaturen har nådd 10˚C, men det krever meget lunt klima for at etableringen blir optimal ved såing. Utplanting er mer sikker etableringsmetode enn direkte såing.

Det anbefales derfor utplanting, særlig for sorter med lang vekstsesong.

Planter til utplanting ales opp i 6-10 cm jordpotter i veksthus. Det sås 1 frø per potte i starten av mai. Omtrent 3 uker etter, når plantene har fått 1-2 varige blader, kan de plantes ut etter avherding.

Utplantingen kan skje i slutten av mai. Utplanting senere på sommeren kan føre til lavere avling og at fruktene ikke rekker å bli modne.

Man lærer så lenge man lever eller omvendt. I fjor satte noen av tomatplantene blomster innendørs og jeg hadde de første tomatene i juni. I år er jeg minst en måned tidligere ute. Såvel de tre tidelig kirsebær tomatplantene som jeg skal ha på terassen som gresskarplantene som er holdt tilbake og melonplantene har fått blomster nå i midten av april. Tomatplanter er det lett å bestøve selv ved å riste litt i snoren eller pinnen som holder planten oppe eller enda mer avansert å pirke borti blomstene med en Q-tip. Fagmannen skriver:

Blomster og støving

Tomatblomane er tvekjønna. Det må støving (pollinering) til om ein skal få frukt. Tomat støvar seg for det meste sjølv, men dei kan og verta støva frå naboplanter. Støvinga går sikrast når plantene er i jamn og god vekst. Varmen må ikkje vera for høg og lufta ikkje for turr.

Støvinga vert fremja ved å banka på snorene med ein stokk eller nytta ein vibrator (skakestav) fleire gonger i veka. Kvar klase må røra seg.

Jeg har sett et par tre humler nede i hagen, men ingen oppe på terassen, så det nytter ikke å sette plantene ut midt i solsteiken og håpe på at innsektene gjør jobben med de tre tomatplantene. Når det gjelder gresskar og melonplantene tar jeg blomstringen med ro. Når de settes ut, vil de antagelig få så mange blomster at noen må klippes av for å gi et optimalt antall frukter.

Om jeg har vært for tidelig med å så frø inne, akter jeg ikke å ødelegge halve eller hele avlingen ved å sette plantene ut for tidelig. Derfor får noen av plantene bare blomstre i vei inne. Jeg er ikke allergiker.

Det er siste dag i mars og gresskarplantene blomstrer.

I dag, 31 mars 2017 voknet jeg og gikk inn i stua der den ene av de to gresskarplantene jeg gir spesialbehandling (mer om det nedenfor) har fått en stor vakker gul hannblomst. Det er en meget vakker plante, med sine irrgrønne blad og en krftige gul blomst. Så vakker er planten, at den fint må kunne brukes som en prydplante inne til den settes ut på friland rundt 17 mai. Du kan altså slå to fluer i en smekk om du sår gresskarfrøene tidelig nok inne. Du får en vakker prydplante og du får en plante du siden kan plante ut som til høsten gir store frukter som kan brukes til det meste. Se oppgskrifter i neste avsnitt.

Den ene gresskarplanten, Eksperimentussom, som jeg satte ut på verandaen og skriver om nedenfor ser ut til å ha dødd. Så selv om det ikke er kuldegrader her på Jeløya, er det altfor tidelig å sette ut gressplanter. Noe annet var heller ikke å vente. Jeg er heller ikke sikker på om rarbabraplanten greier seg. Og det gjorde den ikke. Den tålte ikke utplantingssjokket. Imidlertid har jeg no i midten av april flere store kraftige planter, som plantes ut straks været har bedret seg. Muligens blir ikke det før i mai. April våren 2017 har vært svært lunefull slik den ofte kan her på Jeløya. Det samme kan jo også mai være selv om det hevdes at mai kulde gir bondens lader fulle. Kulde er ikke det samme som frost og i kulde herdes mange planter som trives i vårt klima, slik at de blir kraftige og sunne.

Den foreløpige konklusjon på dette eksperimentet er at det ikke bare er temperaturen som avgjør om en plante som plantes ut greier seg, men måten det gjøres på. Det er et sjokk for en plante som har stått inn i varmen og bli satt direkte ut. Jeg skulle nok gjort to eksperiment samtidig. I det andre eksperimentet skulle jeg samme dag som jeg plantet ut Eksperimentus og Barbara også plantet ut en gresskar og en rarbarbra plante som var blitt herdet før de ble satt endelig ut. De kunne herdes ved for eksempel først å settes ut 1 time første dag, neste dag 2, så 3 og deretter 5 - 7 timer. Det ville gitt plantene en større sjanse til å greie seg i det kjølige, dog frostfrie marsdøgnet.

Min mangeårige erfaring med tomatplanter er at de ikke må settes ut før i begynnelsen av mai. Helst bør de ikke settes ut før etter 17 mai her i herdighetssone 2 (H2). Har du god plass inne, kan du endog vente til begynnelsen av juni, særlig om du bor i høyere herdighetssoner. Det verste tomatplanter og sikkert også gresskarplanter som det er første år jeg dyrker liker, er kald vårvind. Da kan de stryke med selv om temperaturen ute er rundt 5 - 10 grader. Om de ikke stryker med, kan de bli gråhvite på bladene, skades og settes kraftig tilbake.

Aldri har jeg hatt så kraftige og grønne tomateplanter som i år. De skal jeg ikke ta knekken på ved å sette dem for tidelig ut. Dersom været er usikkert planter jeg ut halvparten før 17 mai og den andre halvparten etter 17 mai. Setter du dem i små plastdrivhus, i kald vind men stekende sol må du også være varsom. Det kan bli så varmt under plasten at plantene også stryker med selv om det er iskaldt ute. Derfor må du følge med på plantene og la det være en åpning der det kommer inn kjøligere luft som senker temperaturen under plasten.

Heldigvis har jeg sett at gresskarplanter som tomatplanter sier fra når de trenger vann. De begynner å henge med bladene, men retter seg opp en time eller to etter at du har vannet dem. Planter trenger omsorg og pleie, særlig i den første kritiske utplantingen. Siden trenger du ikke følge dem så tett. Tomatplanter trenger mye vann om det er varmt og du bør klippe bort tyver og endog hele grener om du vil ha kraftige planter med gode tomater. Øvelse gjør som kjent mester. Registrer deg på et hageforum og spør før du gjør noe du tviler på. I den digitale tidsalder er hjelpen aldri langt unna.

Jeg lærer som alle videoene på dette nettstedet viser svært mye på YouTube. Jeg har datamaskinen min i stuen. Inne på soveværelset har jeg en Tv med en Google cast mottager som jeg plugger inn i den eldgamle Tven. Så logger jeg meg inn på YouTube, søker på et tema, for eksempel tynning av melon planter (how to prune melon plants) og setter opp en spilleliste på for eksempel 10 videoer som virker interessante. Deretter er det bare å sette seg i senga med morgenkaffen og følge med og bli en spesialist på tynning av melonplanter. Har du en smarttelefon kan du med Wi-Fi styre det hele fra mobiltelefonen.

To gresskarplanter er i ferd med å ta over leiligheten.

Nedenfor har jeg skrevet litt om gresskar. Jeg hadde en diger potte med over 50 planter. Halvparten greidde jeg å gi bort. To fikk spesialbehandling og sådd i hver sin 1.75 liter melkekartong og satt i stuen. Resten holdes nede ved at de er satt kaldere på et rom uten kunstig varme. Men de to plantene ble satt lyst i vinduet i stuen. Men også disse måtte jeg sette på samme rom som de andre da de vokste for fort. I går 26-03-2017 tok jeg en titt på dem og tror du sannelig ikke at de hadde satt knupper i slutten av mars. Jeg fikk en neve med gresskarfrø av min sønn og den grønne eksplosjonen som jeg skriver om nedenfor var et faktum. Jeg snakket med ham på telefonen og han sa at jeg straks måtte plante dem over i større potter, ellers ville plantene bli misdannet. Tenk, de skal danne kjempe frukt. Hvor mye plass trenger røttene da til å suge opp næring fra jorda? Som sagt så gjort, jeg satte hver av dem i to store esker inni to plastposer i hver eske, der det er plass til en halv 40 liter sekk med jord. Gresskar kan som vist i videoen nedenfor bli opp mot ett tonn (1964 pounds = 890.8 kg) og ta over en liten kjøkkenhage. Gresskar planter vokser også så fort at de fortrenger ugress, så da er det kanskje bare å plante dem i den overgrodde skråningen til min eldste datter slik jeg har tenkt å prøve. Noen mener at også brunsnegler liker gresskarplanter. Er du så uheldig å få snegler i hagen, greier de ikke å ødelegge plantene om de er store når du planter dem ut på friland.

Jeg forbinder gresskar med sukat som er en av de få spiselige ingrediensene fra planter jeg ikke liker. Men prater man først om en plante får man vite mye. Jeg nevnte alle de gresskar plantene som tok overhånd i min leilighet for min datter, Helene. Gresskar forbinder jeg med sukat og det liker jeg ikke sa jeg på telefonen. Vet du hva pappa svarte hun, da jeg og Helge kom til Ali Cante i Portugal sent om kvelden var den eneste maten vi fikk fatt i et digert gresskar. Hva kan de brukes til lurte vi på og spurte professor Google? Han foreslo gresskarsuppe og det er en av de beste suppene jeg har smakt. Gresskar kan også syltes og brukes i paier. Frøene kan også spises

Fett i flytende form kalles oljer. Kalles også frøolje når de ekstraheres fra frø.
og dette kan du bruke Halloween-innmaten til.

Noen mener at greeskar er like anvendelig som poteten som kan brukes til alt. Fra denne store diskusjonstråden om dyrking av gresskar, kan man blant annet lese hva gresskar kan brukes til:

Råkost med finsnittet kål smaker veldig godt med syltet gresskar, som tilbehør til spagetti og kjøttdeig i tomatsaus med timian.

Gresskar kan brukes til stortsett alt potet kan brukes til. Kok stykker, ovnstek de, fyll de, kok/stek og hakk i stykker til pasta og noe pesto, uendelige mange suppeoppskrifter, som nevnt syltet, marmalade, listen er uten ende. Men pas på, de er farlige og én god dose er nok til å bli hektet og avhengig..

Jeg vurderer å prøve den romerske rett: gresskarblomster, fylt med potetmos med ost og løk, dyppes i pannekakerøre og stekes.

Jeg laget en søt dessert: gresskarblomst fylt med farinsukker og banan, dyppet i sukkerfri pannekakerøre og fritert. Dryss på sukker til slutt.

 Men jeg skal prøve med noen dråper lime i pannekakerøren neste gang. Det er viktig at pannekakerøren er sukkerfri, ellers blir det veldig fort brunt og svart og da synes ikke den lekre lysegrønne fargen så godt. Sunnt og godt ja, jeg liker karbo jeg.

Det er en ganske interessant tråd om gresskar og jeg leste hele den 20 sider lange tråden. Der finner du det meste om dyrking og bandling av (digre) gresskar(planter).

Man skal ikke uten videre ta frø fra planter man kjøper i butikken, men jeg mener å ha kontroll på gresskarfrøene jeg fikk. De er nok minst like sunne som frøene man får i de maksimalt 50 frøposene man kan kjøpe fra utlandet.

Bonden vet at pest kan knekke en avling og fiskeren vet at farlige alger kan spre seg fortere enn kolera og ta knekken på (deler av) livet i havet. Vi er godt i gang med å spre nanoplast og bruke havet som en gigantisk søppelbinge. En bakteriekultur under eksponensiell vekst kan dø i sin egen dritt. Hva med mennesket? Kan forsøplingen av havet være verre enn en atomkrig?

Naturen tar livet tilbake rundt Tsjernobyl. Vi kan leve av brennmaneter, krill, blåskjell, andre muslinger og kråkeboller, men ikke om de inneholder dødelig giftige stoffer av kjent eller ukjent kjemisk binding. Man skal som kjent ikke brenne sitt lys i begge ender og endre snille kjemiske bindinger som for eksempel C18H34OO til C18H36OO og det som langt verre er. Vi vet ikke hvilke kjemiske bindinger, hvilke gener, hvilke mutasjoner og organismer vi får om vi for eksempel via forurensing tukler for mye med naturen.

For øvrig, siden jeg har så mange gresskar og rarbabra planter som jeg også sådde inne fra frø, bestemte jeg meg for å gjøre et eksperimemnt 26 mars 2017. Jeg bor i herdighetssone 2 (H2) ved sjøen på Jeløya og plantet i går mens sola skinte ut en rarbarbra og en gresskarplante. Selvsagt falt de straks sammen av den kalde vårluften og det sterke sollyset. Man skal jo ikke plante om planter når solen er på sitt sterkeste, men dette var et eksperiment. Egentlig burde jeg da gitt plantene en bedre sjans og plantet dem ut om kvelden når solen var borte. Jeg nevnte eksperimentet for min sønn. Jeg mente at kun rarbarbra planten ville overleve. Han mente at gresskarplanten også ville overleve så lenge det ikke var frost. Jeg var ute og sjekket temperaturen klokken 04.30 på natten og den viste 2,2 grader så nattefrost var det ikke. I den ovennevnte gigantråden om gresskar på Hagepraten kan man lese at gresskarplanter tåler svak nattefrost. Men det er ikke sikkert at de tåler er så sterkt omplantingssjokk som det jeg gav de to plantene. Planter som tåler frost gjør det fordi de produserer "frostveske". Det bør en rarbarbra plante utviklet inne av frø fra en norsk rarbarbra plante tåle tenkte jeg. Men hva med gresskarplanten? I dag morges våknet jeg til tåke og rarbarbra planten hadde reist seg, men gresskar planten henger fortsatt med nebbet. I det dette skrives har tåken lettet og solen skinner som i går. Hvordan vil det gå med gresskarplanten som vi kan kalle Eksperimentus mens vi kaller rarbarbraplanten Barbara?

Nå klokken 10.53 er det 7 grader der plantene står i skyggen på tereassen, men solen er der om noen minutter og blir det like varmt som i går vil det nok bli over 20 grader i solsteiken. Spennende å se om solen og varmen får gresskarplanten til å reise seg. Om den overlever, vil den overleve eventuelle fremtidige frostnetter? Klokken 16.23 har gresskarplanten enda ikke reist seg, mens rarbarbraplanten lever i beste velgående. Jeg venter med å konkludere til gresskarplanten eventuelt har begynt å visne. (Oppdatering følger).

Gode tips om ekstra varme i bed, er å legge steiner og skjell rundt planten. Man kan så dem inntil en varm vegg og / eller i en sørhelling. Hevede bed med sort plast over jorden gir ekstra varme. Noen fyller også flasker med vann som varmes opp om dagen når sola skinner og legger dem rundt plantene.

Tilbake til temaet om søte frukter, bær og urter.

Pentadiplantra brazzeana, nicknamed l’oubli, meaning forgetfulness.

Der er et annet bær, mye søtere enn stevia, nemlig oubli frukten som gorillaen vil at barna skal glemme om de har smakt dem ellers glemmer ungen moren:

But there’s one fruit you won’t catch a western gorilla eating: Pentadiplantra brazzeana, a bean-sized berry that resembles a red plum, nicknamed l’oubli, meaning forgetfulness, because, as the story goes, the fruit tastes so sweet that in seeking it out, children may forget their mothers.

Mer om den frukten i den semantiske lenkesamlingen der du også finner lenker til artikler om import av planter og hvordan man skal unngå å spre skadelige plantesykdommer og organismer til Norge.

Eksotiske og ukjente frukter og planter - noen videoer.

Der er en viss overlapping mellom det som vises i de ulike videoene. Vi begynner med denne som også viser noni frukten. Det hevdes at den kan bra for personer med høyt blodtrykk. Om hypotesen er vitenskapelig testet og forkastet eller akseptert kjenner ikke forfatteren av denne artikkelen.

Om sunnheten av granateple.

Eksotisk slyngplante - kiwi i Norge er det mulig?

Den jevne nordmann kjenner stort sett en type kiwi, den vi kjøper i butikken. Det er ikke den beste kiwien og ofte er det en B-sortering, da japanerne betaler mer for A-sorteringen som de kjøper opp på verdensmarkedet. Der er også en svært hardfør mini Kiwi slekt som blant annet dyrkes i Sibir. Som med pæretrær, må noen typer bestøves av andre typer. Du kan ha pæretrær som aldri setter frukt. Grunnen er at om du har en hunplante, er der ikke hanplanter i nærheten (nabolaget) til å bestøve hunplanten. Det samme kan gjelder for noen typer kiwi. Hunplanten har altså hunblomster som bærer frukt om de bestøves av hanblomster som produserer pollen. Der finnes selvbestøvende (selvfertile) typer som for eksempel sibirsk Anniki som dermed kan bestøve seg selv. Vanlgvis vil det være sikrere å plante en eller flere hanplanter sammen med flere hunplanter. Der er mange ulike typer sibirsk kiwi hunplanter som for eksempel:

  • Dr. Szymanowski (Actinidia kolomikta)
  • Aromatnaya (Actinidia kolomikta)
  • Edible Landscaping (Actinidia kolomikta)
  • Krupnoplodnaya (Actinidia kolomikta)
  • Matovaya (Actinidia kolomikta)
  • Nahodka (Actinidia kolomikta)
  • Pautske (Actinidia kolomikta)
  • September Sun (Actinidia kolomikta)
  • Vitakola (Actinidia kolomikta)

som alle må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante for eksempel Adam (Actinidia kolomikta). Som alle sibirske kiwi typer trives den best i halvskygge eller endog skygge, gjerne mot sørvest.

Du lurer kanskje på om det går an å krysse sibirsk mini kiwi med andre typer mini kiwi, og det går tydeligvis siden der allerede er en krysning, Favorit (Actinidia arguta), mellom en for meg ukjent mini kiwi av typen Actinida arguta med en sibirsk også ukjent type Actinida kolomikta. Siden en sibirsk kiwi hunplante må bestøves av en sibirsk kiwi hanplante, tyder alt på at den kryssede mini kiwien Favorit, er fremkommet ved å krysse en sibirsk kiwi hanplante med en annen ikke sibirsk mini kiwi hunplante.

Han mini kiwi planten Amandus (Actinidia arguta) kan bestøve samtlige av disse hun plantene:

  • Ananasnaya (Actinidia arguta)
  • Arbor-Eat-Um (Actinidia arguta)
  • Berliner Luft (Actinidia arguta)
  • Bojnice (Actinidia arguta)
  • Fresh Jumbo (Actinidia arguta)
  • Cherry Bomb (Actinidia arguta)
  • Cinderella (Actinidia arguta)
  • Dumbarton (Actinidia arguta)
  • Frenchman's bay (Actinidia arguta)
  • Jade (Actinidia arguta)
  • Julie (Actinidia arguta)
  • Geneva (Actinidia arguta)
  • Jumbo (Actinidia arguta)
  • Ken's Red (Actinidia arguta)
  • Kiwei Rouge (Actinidia purpurea)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)
  • Marmelada (Actinidia arguta)
  • Meyer's Cordifolia (Actinidia arguta)
  • MSU (Actinidia arguta)
  • Petermann (Actinidia purpurea)
  • Purpurna Sadowa (Actinidia purpurea)
  • Red Jumbo (Actinidia arguta)
  • Rote Potsdamer (Actinidia arguta)
  • Rogów(Actinidia arguta)
  • Super Jumbo (Actinidia arguta)
  • Twist (Actinidia arguta)
  • Verona (Actinidia arguta)
  • Urodnaya Michurin (Actinidia arguta)

Der er også noen selvbestøvende mini kiwi planter som for eksempel:

  • Issai (Actinidia arguta)
  • Kokuwa (Actinidia arguta)

Den mest vanlige kiwi sorten (da snakker vi ikke om mini kiwi), er Hayward (hunplante) som bestøves av Tomuri (hanplante). Atlas er en annen hanplante. Boskoop og Jenny er selvbestøvende (selvfertile). Så har du kjøpt en plante av Hayward, er det ikke rart om du ikke får frukter om der ikke er en hanplante i nærheten. Du trenger ikke like mange hanplanter som hunplanter. Regn gjerne med en hanplante per 10 (5) hunplanter på friland (i drivhus). Merk at du ikke uten videre kan ta med deg eller importere planter fra utlandet (Lenker til flere artikler i den semantiske lenkesamlingne).

Som vist i denne videoen er det fullt mulig å dyrke hardføre (spesielt mini) kiwi planter

på friland ikke bare i England, men også i Norge. Typen vist i videoen er mini kiwien Issai som er selvfertil (selvbestøvende). Leser du på nettet, vil du se at det er mange som får kiwi planten til å gro, og sette blomster uten å gi frukt. Planten, en han eller en hun plante er endog brukt som prydbusk. Søker du på youtube, vil du også se at der er mange viedeoer fra Øst Europa og der virker det som de får den til. Som vist i den neste videoen

er der noen meget hardføre mini kiwi arter, Actinidia arguta. Den sibirske mini kiwien, Actinidia kolomikta, er sikkert minst like hardfør. Dermed må man plante minst to planter for å få frukt. For en vellykket kiwi kultur, er en humusrik dyp jord ideell. Tung leieholdig jord er det verste, mens lett sandholdig jord ikke vil oppfylle vannbehovet til kiwi planten. Kiwi liker svakt sure miljøer og burde dermed trives der det før har stått grantraær. Optimale betingelser er Ph verdier i området 4,5 til 5,5. Faller Ph verdien mye under det må jorden tilsettes kalk. Jorden kan godt tilføres torv (om man ikke har annen jordforbedring). Sibir mini kiwi trives som beskrevet ovenfor best i halv og helskygge og kan gjerne såes mot sydvest. Ut fra det forfatteren av denne artikkelen har lest i ulike artikler på nettet, vil annen mini kiwi og vanlig kiwi tries best ved å plantes i nord syd retning. Planten er en slyngplante. En 2 meter høy T i hver ende av en rad, strekkes gjerne med streng eller wire (ståltau) med 30 cm avstand mellom strengene. Det er ypperlig å la hanplanten vokse ca 30 cm over hunplantene, slik at blomsterstøvet føres med vinden ned på hunplanten. Kiwi kan plantes opp langs en vegg med et espalier eller som passe høy alé, der plantene danner et tak som fruktene henger ned fra. Da går man under taket og plukker de modne fruktene. La deg også inspirerer ved å bildesøke på det tyske begrepet "Unter den Linden". Taket i aléen må selvsagt ikke være så høyt at det gjør det arbeidskrevende å plukke kiwi bærene. Merk at mini kiwi har glatt skall så de trenger ikke skrelles som den kiwien du kjøper i butikken. Du spiser dem altså med skallet på.

Semantiske lenker til artikkelen

Melonene spirer - våren er i anmarsj.

Mars 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Litt om begrepet invaderende planter.

De som har fått skvallerkål inn i hagen vet hva en invaderende plante er. I Norge er disse plantene svartelistet. Vi har skrevet litt om invaderende planter i artiklene nedenfor. Noen mener at det er et omstridt begep (se i den semantiske lenkesamlingen på slutten v denne artikkelen for ytterligere informasjon).

Bygg ditt hus inni et drivhus

Dersom du er redd for invaderende planter, skulle du greie å holde greie på de ulike plantene om du bygger huset ditt inni et drivhus. Der kan du også dyrke eksotiske planter du ikke kan dyrke i den nordiske hagen. Dersom du tviler på at dette er mulig, kan du la den neste videoene inspirere deg.

Dersom du mener det holder med å bygge eget drivhus, er denne videoen for deg:

Jeg har i flere år dyrket ulike typer tomater og chilli på friland. Nå vil jeg prøve å dyrke mer eksotiske planter på friland. Det kan også bruke drivhuset ditt til å varme opp eget hus med overskuddsvarme som vist i den neste videoen:

Melonene spirer.

Av de plantesortene som jeg skriver om i neste artikkel, venter jeg fortsatt på at rosmarin frøene skal spire. Det kan ta tid. og det tok det sannelig. Jeg sådde dem innendørs i slutten av januar. Rundt ca 10 mars fikk jeg den første spede lille planten som jeg plantet over i en større krukke, vannet og satte den i vinduskarmen mot sørøst.

En sålåda i en för varm fönsterkarm är ett effektivt sätt att ta död på dina sådder.

Frön med tjocka skal kan hjälpas till grodd om du repar skalen med ett fin sandpapper innan sådd. Ställ aldrig sådden i frysbox med lägre temp. än -4 grader.

Det ble selvsagt et sjokk for planten og den døde etter noen dager. Noen dager senere kom 3 ørsmå planter til. Dem var jeg mer varsom med. Først flyttet jeg dem litt bort fra den mørke kroken ved varmeoven. Deretter plantetet jeg dem om i større potter uten å vanne og flyttet dem nærmere vinduet, men ikke helt ut i vinduskarmen. Nå, 22 mars, ser de ut til å trives i bedre lys og de ser ut til å ha kommet over omplantings sjokket. I dag 23 mars 2017, vel 7 uker at jeg sådde frøene har nok en ørliten sped plante sett dagens lys der den står i korken ved panelovnen. Jeg venter noen dager til jeg planter den om i en større potte.

Noen planter tåler omplanting mye dårligere enn andre. Tomatplanter tåler det meste. Er stengelen lang og tynn, kan de nederste bladene med fordel klippes bort og stengelen snos ned i den større potten og dekkes med jord. Det kan bare være en fordel. Planten får en kortere og kraftigere stengel og et kraftigere rotsystem siden stengelen som er dekket med jord danner røtter. De fleste andre planter kan man ikke plante om på den måten. Det ideelle er å ha samme nivå på stengelen i den opprinnelige og den nye potten. Stengelen skal med andre ord ikke settes dypere i jorden i den nye potten. Som alltid er optimal størrelse på potten det ideelle. En for liten potte hindrer planten i å utvikle seg, mens en for stor potte letter utvikler sopp og sykdommer. I dag pottet jeg også om tre tidelig kirsebær tomater. Jeg satte tre planter i en ganske stor potte. Plantene var ca 40 cm høye, så jeg reduserte høyden til det halve ved å klippe av de nederst blandene og sno stengelen i potten og dekke den med jord. Man skal være varsom med å gjødsle små planter, men disse var så store og kraftige at jeg blandet litt fullgjødsel B i jorden. Nå er jeg spent på om de får blomster i april. Da får jeg prøve å bestøve dem selv ved å prikke borti blomstene med en Q-tip. Kanskje har jeg tidelig kirsebær tomater på terassen allerede i slutten av mai eller begynnelsen av juni i år. (Oppdatering følger).

Av de andre frøene jeg sådde er det bare grønn chilli som ikke har spirt. Jeg har sådd tre andre chilli sorter, Hot Lemon, Jalapeño M og Black Jalapeno så jeg regner med å ha nok chilli til sommeren og høsten. Jeg håper spesielt å få til typen Hot Lemon som er en spennende art. Rød chilli er den 22 mars 2017 blitt til små kraftige planter. De andre sortene som jeg sådde senere kommer seg fint.

Jeg har også sådd frø av kummin samt 8 sorter meloner som jeg bør kunne få til i en sydhelling på friland på min datters tomt nær Vansjø ved Moss (et av de stedene i landet som har flest dager med sol i en normal sommer). Får jeg dem ikke til der, får man dem neppe til på friland andre steder i Norge uten å sette dem under plast, i drivbenk eller i drivhus. Når jeg setter plantene ut like før eller etter 17 mai, bør de ha fått en god start til å blomstre å gi frukt i slutten av september / begynnelsen av oktober. En av grunnene til at jeg dyrker så mange sorter, er at jeg vil se hvilken sort som kommer seg best her i nord-vestre del av Østfold. (Oppdatering følger til høsten).

  • Jenny Lind - opprinnelig fra Armenia, men forbedret og navngitt i USA rundt 1850. Nattergalen fra Sverige, Jenny Lind, gav navn til denne unike melonen med sitt saftige lime grønne kjøtt, så søtt og aromatisk at du vil synge. Fruktene er ganske små, rundt 0,5 kg. Nattergalen regnes til en av Norges beste sangfugler, så vi får håpe denne melonen trives her i landet også.
  • Sweet Granite - En melon med orjansje kjøtt som kan bli 1 - 1.5 kg utviklet for nordiske forhold.
  • Herma - En tradisjonell svensk cantaloup med et rosa kjøtt som kan bli opptil 1.5 kg.
  • Charentais - Den opprinnelige franske, en god dessertmelon som kan bli 0.7 til 0.9 kg.
  • Hale's Best Jumbo - En av de mest dyrkede varianter på 1900-tallet i Sverige med et fast søtt lakserødt / orange kjøtt.
  • Sugar Baby - En veldig tidlig vannmelon med sterkt rød-oransje fruktkjøtt som gir frukter på opp til 2 - 3 kg.
  • Cantaloup - En av de vanligste og mest velsmakende små meloner. Ypperlig til juice og forfriskninger.
  • Piel de sapo (froskeskinnsmelon). Den er i famile med honningmelonen og kan bli 2 - 3 kg med et hvitt fruktkjøtt.

Så langt er det bare frø av Hale's Best Jumbo som ikke har spirt. Det tok lang tid, men nå har endelig en plante spirt av de ca 8 frøene jeg sådde. Det kan være et statistisk avvik eller så kan denne typen ha lang spiretid. Muligens skulle jeg hjulpet frøene med å spire gjennom det harde skallet ved å pusse frøene med sandpapir. Det kan jeg prøve neste år. De andre har utviklet små stiklinger allerede. Gresskarplantene som jeg skriver om i neste artikkel er allerede store og må holdes nede ved å stå i kaldt rom. Både gresskar og meloner kan dyrkes vertikalt som vist i de neste videoene:

Her er den hydroponiske måten å massedyrke meloner på:

Har du gamle fiskegarn, kan de selvsagt spennes ut slik at melonene vokser opp gjennom garnet, som fanger opp melonene om de faller ned når de er modne, slik at de ikke ødelegges.

Mer om å maksimere avlingen per arealenhet i neste avsnitt.

Hvordan oppnå stor avling på liten flate?

Square foot gardening (også kalt biointensiv dyrking) er et begrep som forbindes med ingeniøren Mel Bbartholomew som også startet square foot gardening foundation. Mel som var utdannet ingeniør så fort at arealet og rommet man dyrket planter på og i kunne effektiviseres. Han benyttet sin innsikt som ingeniør til å eliminere ineffisiensen han så i tradisjonell plantedyrking. Fremgangsmåtene er vist i denne videoen:

Det er selvsagt viktig å planlegge hagen nøye, hvilke planter skal plantes hvor og når. Noen planter passer sammen som for eksempel basillikum og tomater, mend andre planter passer dårligere sammen enn andre. Robotene har inntatt landbruket og også mindre hager. Der er også uviklet programvare for Windows og Mac, der man planlegger hagen på en mer vitenskapelig måte. Et slikt program er Garden Planner som kan lastes ned for en prøveperiode fra nettstedet smallblueprinter. Der er en rekke videoer som forklarer og viser bruken av dette verktøyet. Programmer koster USD 34 og vil nok raskt være verdt investeringen for den som vil ha en vitenskapelig tilnærmelse til hagedesign og dyrking av grønnsaker, bær, frukttrær og andre planter.

Neste video viser hvordan man starter tomater og chilli pepper innendørs fra frø.

Hvordan kutte å dyrke tomater effektivt i høyden. Noen tomatplanter skal beskrjæres kraftig og tyvene (en tyv er et skudd som "vokser mellom tommelen og pekefigeren din" - den kan også benyttes som avlegger) skal skjæres bort. Det gjelder ikke aller sorter som vist i den neste videoen. Er du usikker på om tyvene skal kuttes på din(e) tomatplante(r), så se hvordan tyven utvikler seg før du kutter den bort. Planten skal uansett beskjæres for å gi større avling og bedre tomater. Videoen viser den teknikken man kunne kalle alt på en stamme i stedet for å la planten spre seg ut i en busk. Den metoden passer ikke like godt på alle typer tomatplanter som for eksempel små (mini) busk tomatplanter.

Se også denne videoen som viser 9 ulike strategier for å maksimere vekstrommet på en liten flate.

Semantiske lenker til artikkelen

Den grønne eksplosjonen vinteren 2017.

Februar 2017 Under arbeide og oppdateres fortløpende.

Innledning.

Som vi skrev nedenfor, begynner neste vår høsten året før, det vil si høsten 2016 da vi blant annet sådde ut frø av ramsløk og hvitløk. Det kan ta flere sesonger før man kan høste fra de plantene, så det beste hadde sikkert vært å ta rotskudd fra eksisterende planter. Ramsløk kan, som for eksempel mynte, være invaderende og noen har angret på at de sådde ramsløk i hagen. Jeg har sådd ramsløk og hvitløk i bakgården under et tre og er svært usikker på om plantene kommer seg. Jeg er ikke så bekymret for invasjon. Da har jeg som for den eksotiske jordskokken som jeg i fjor fikk relativt brukbar avling av et delikat problem. Jordskokken har jeg sånn noenlunde kontroll på siden den står i kasser. Det fine med jordskokk er at den er langt bedre, sunnere og lettere å oppbevare enn poteter. Uten å male fanden på veggen, kan det gå riktig ille med potetdyrking. To gårder i Råde ble i mars 1997 rammet av potetål og de måtte legge om hele produksjonen. Jordskokk kan stå ute i opptil 30 kuldegrader og høstes hele høsten og tidelig på våren direkte fra jorden. Sykdommen storknollet råtesopp (Sclerotinia sclerotiorum) kan skape stort avlingstap spesielt på lager og ved overvintring av knollene. Den senere tidens økte fokus på lavt innhold av karbohydrater i kostholdet gir imidlertid nye muligheter for jordskokk som en viktig plante i kostholdet. Å dyrke jordskokker selv er lett.

I fjor sådde jeg tomatfrø innendørs i midten av februar og hadde problemer med å få dem til å spire. Kun Mermande bifftomat hadde så godt som 100 % spiring. De andre tomat og chillifrøene hadde problemer med å spire. Derfor er det viktig at frøhandlere oppgir spiretemperatur og annen informasjon om plantene på frøposen eller lett tilgjengelig på nettet.

Egen hage? La deg inspirere av bilde søk.

Bilde søk er glimrende om du vil ha ideer til å lage egen hage. Bildesøk på for eksempel hage inspirasjon. Bruker du som meg Google Chrome, får du ytterligere raffinerte forslag som norsk hage inspirasjon og hage inspirasjon + blomster, stein, terasse, platting, skråning, rekkehus og funkis. Bildesøker du på vakre hager - kreative hager - enkle hager - lettstelte hager - naturhager - urtehager - skogshager, blir du kanskje mer forvirret enn informert. Du kan jo øke forvirringen ytterligere ved å søke på Norges vakreste hager eller The worlds most beautiful gardens. Det siste blir litt for glorete for meg, men muligens ikke for en som elsker farger. Er du av de som vil ha vann, en fontene eller en dam i hagen er naturlig bildesøk, fontene OR vann OR dam hager. Japanerne er jo kjent for å ha fisk i sine hager, så da er kanskje "japanese fish garden" et egnet søk. Man kan jo oversette fish garden til japansk 魚の庭 og bilde søke på google.co.jp. Det var faktisk mindre vellykket enn det engelske bildesøket "japanese fish garden". Derfor avslutter vi med følgende forslag til bildesøk på engelsk:

  • culture gardens
  • forest gardens
  • simple gardens
  • nordic gardens
  • landrace gardening

Som ung student arbeidet jeg med en av Norges beste anleggsgarnere med å anlegge hager i Holmenkollåsen i Oslo. Han sa at grenene på solbær- og ripsbærbusker ikke burde bli over 5 år. Dermed måtte man klippe de gamle grenene helt bort og la det hvert år gro ut nye grener. Dermed har man alltid grener som blomstrer og gir bær. Noen Kiwi planter kan bli opptil 60 år gamle. Dermed lønner det seg nok å skjære bort gamle grener med visse mellomrom. Noen skriver også at man av og til må plante helt nye hanplanter i raden, sannsynligvis fordi de kan slutte å blomstre. Dermed er det sikkert en kunst å få til kiwi planter som kontinuerlig gir frukt, opptil 20 kg per plante er visst mulig.

Kjøper du planter for utplanting, søk grundig på nettet hvordan den spesielle planten du kjøper skal plantes og beskjæres. Noen Kiwi planter skal beskjæres to ganger i året, sent på høsten og tidelig om våren, mens de er i vinterdvale. Dekk gjerne røttene med et lag kompost. Uansett om planten er hardfør kan det ikke skade å dekke til røttene om vinter med gress, halm eller granbar.

Noen av plantene tåler godt ned mot 30 til 40 minusgrader så det er fullt mulig å få til denne vakre slyngplanten med eksotiske blomster og frukter i Norge. Man må imidlertid vite hva man planter, eller hvilke frø man sår. Personlig ville jeg ikke tatt frø fra frukten som du kjøper i en kolonialbutikk. Muligens vil du lett få til en plante som vokser villig, men den gir ikke blomster som setter frukt. Mest sannsynlig har du da sådd en han eller en hun plante og det kan man ikke vite før noen år etter at frøene er sådd i følge denne danske diskusjonstråden.

Hvis man selv laver kiwi af frø skal du ikke regne med du får noget ud af dem. et frø er ikke det man regner som en kopi af planten. det kan det være men du skal jo have en HAN og en HUN plante ellers et det spild af tid. du ved ikke om det er en han eller hun før om MANGE år.

kiwi planter laver man som vegetativ formering d.v.s man klipper en 15–20 cm gren stump af og dypper i roddanner og sætter i et drivhus med høj fugtighed i SKYGGE. eller med en pose over der skal af i 5 minutter hver dag for at den ikke skal rådne.

Der er en lengre artikkel om vanlig kiwi på det danske nettstedet Eksotiske frugter. Der kan man lese følgende:

Kiwiplanten snor sig altid mod venstre. I planteskoler kan man købe tvekønnede planter med selvbestøvning. De dyrkede sorter i plantager består dog af hanplanter og hunplanter. Hanplanternes funktion er udelukkende at bestøve de frugtgivende hunplanter.
I den artikkelen man finner det meste man trenger å vite, blant annet at kiwi kan nøytralisere kreftfremkallende stoffer som produseres under grilling og steking av kjøtt:

Røget mad og grillmad indebærer en vis risiko, fordi der ved tilberedningen dannes kræftfremkaldende stoffer. Hvis man spiser kiwi sammen med produkterne, neutraliseres denne skadelige effekt. Man kan eventuelt sætte kiwistykker ind på grillspyddet som et farverigt, sundt indslag.

Det er interessant og den 27 februar i år, så jeg to av Hellstrøms kjøkken meget lærerike og interessante programmer på Tv3, nemlig om shish kebab og taco. Ved å tre noen skiver kiwi inn på grill spydet som Hellstrøm bruker til lammekebab, nøytraliseres med andre ord de kreftfremkallende stoffene.

I den andre oppskriften om taco bruker Hellstrøm stikkelsbær som ikke er tilgjengelig på alle tider av året. Da går det sikkert an å erstatte 10 stillkelsbær med 2 - 3 kiwier (merk at kiwi også er kalt kinesisk stikkelsbær, ("chinese gooseberry").

Planter fra egne frø i 2017.

I år sådde jeg egne frø av tomatillo og de ulike kirsebærtomatene nevnt nedenfor og plasserte pottene inntil en panelovn som står fast på 1500 watt. På milde dager er det sikker over 30 grader i kroken der frøene er satt til spiring. Jeg fikk også en neve med gresskarfrø av min sønn, og de eksploderte etter noen dager. Etter hvert fant jeg ut at det er for tidelig å så gresskar så tidelig. I skrivende stund, mandag den 13 februar, er de største plantene over 10 cm høye og jeg har satt dem på et kaldt rom med litt over kjøleskapstemperatur for å hold dem i sjakk så de ikke tar over hele leiligheten min. Jeg liker ikke å kaste planter, men ser for meg at de etter hvert blir for store. Samtlige tomat og tomatillo planter er også noen cm høye, så i år regner jeg med å ha kirsebærtomater i juni. Det hadde jeg forresten i fjor også, men kun på et par planter.

  • Tomatillo
  • Tomater | Krisebær tidelig - Dvergkirsebær Tiny Tim - Kirsebær Super sweet - Krisebær (red cherry) - Mermande bifftomat
  • Gresskar
  • Salatsennep.
  • Chili - Meksikansk Jalapeño (grønn) | Chili cayenne long slim (rød)
  • Spinat (såes tidelig på våren eller sent på sommeren da den går fort i stokk på varme sommerdager).

God kvalitet på frø fra Solhatt Økologisk Hagebruk

I år, 2017, har jeg kjøpt en rekke nye frø fra Solhatt Økologisk Hagebruk. Du får langt flere frø per krone enn du får i de større mer kjente butikkene. Jeg har opplevd å kjøpe frø fra en av de største butikkene som kun inneholdt 5 frø og kun ett spirte. Det er bortkastede penger, så se deg grundig om før du åpner lommeboka. Her gjelder ikke regelen om at billig er dårlig, snarere tvert imot er min erfaring. Solhatt gir også god informasjon på nettsidene om hvordan de ulike førene skal behandles. Blant annet skriver de om Rosmarin:

Rosmarin kan bli opptil 1 meter høy og er en lyngaktig, eviggrønn busk. Den liker å tørke ut mellom hver vanning og kan derfor få egen potte også i hagen. Den tåler ikke godt kulde heller. Når det begynner å bli kjølig og kaldt i været, flytter du potten innendørs til overvintring.

OBS Frøene trenger en kuldeperiode (og lang tid!) for å spire, så sett pottene med jord og frø inn i kjøleskapet i 4-6 uker. Deretter settes pottene på et lyst og lunt sted for spiring. Plantene settes ut når all fare for frost er over.

Rosmarinfrø er kjent for relativ dårlig spiring og det er lurt å bløtlegge frøene i noen timer før såing. I tillegg bør du så flere frø per plugg/potte.

Slik informasjon er gull verdt og kan utgjøre forskjellen på suksess og fiasko. Noen planter krever at frøene stratifiseres. Ikke alle frøhandlere oppgir det på frøposen. Ihvertfall ikke så detaljert som Solhatt har gjort det på sin nettside ovenfor.

Min erfaring med urter er at jeg ofte vanner dem ihjel. Tenk på hvor urter kommer fra og hvor de vokser. De kommer ofte fra Middelhaveslandene der det kan være varme og tørke i uker. Typisk opplevde jeg dette en vår på øya Kos i Hellas. Der gikk vi en tur ut i terrenget og fort merket vi den sterke lukten av timian. Timian vokser vilt på Kos og den så ut til å trives utmerket i det milde klimaet.

Har du urter i potter skal de heller ikke vannes ovenfra over bladene, men nedenfra slik at vannet kan trekke opp gjennom hullet i potten. Når jorden er fuktig, heller du ut overflødig vann. Så når det gjelder urter er regelen at man ikke skal vanne plantene før de ber om det. Det lærer du etter hvert om du er nybegynner. Alo Vera planten jeg fikk av mitt barnebarn for mange år siden liker ikke sol. Da blir den fort brun. Den trives i kroken i stuen og ber nesten aldri om vann. Groblad er vel nordens svar på Aloe Vera. Begge har helbredende virkning på sår og hud og begge har væt benyttet i behandlingen av psoriasis.

Nye planter i 2017 sådd inne i slutten av januar

Alle har satt små planter. Jeg sådde hele frøposen med isop, men bare noen få av frøene av havre- og svartrot der resten vil bli sådd dirkete på friland når jorden er bekvem i april / mai. Alle disse frøslagene har lang vekstperiode, og det er grunnen til at noen er sådd inne allerede nå. Havre- og svartrot kan som gulrot såes direkte i 1.75 l melkekartonger. Havre- og svartrot er toårige, så jeg vil ikke høste alle planene i år. Noen får stå til neste år så jeg kan produsere egne frø.

Fra før av har jeg plantet Bjørnerot (fra delt plante) som jeg fikk av min nabo som hadde tatt den med seg fra Møre og Romsdal. Den visnet ned i høst så jeg håper inderlig den spirer igjen til våren. Bjørnerot er en gammel norsk hardfør kulturplante som ikke liker å flyttes. Jeg har satt den i en kasse med god dyp jord, så den burde komme seg.

Karri er livets krydder eller ...

Karri er en blanding av mange typer krydder og brukes i flere retter. Bjørnerot, nevnt ovenfor, er en vakker spiselig plante som minner om karri.

Her skal vi skrive litt om å dyrke egne krydderplanter / urter innendørs fra frø. Jeg begynner med den urten jeg synes var lettest å begynne med, salvie (merk at personen i videoen nedenfor sår frø av "salvia" som ikke er identisk med salvie eller "sage" som amerikanernen kaller den. Han dyrker planter i veksthus ved sjøen, i noenlunde like omgivelser som der jeg bor sørøst på Jeløya der det blåser en del om sommeren. Jeg bruker ikke veksthus, så det er ikke det letteste klimaet for urter og andre planter, men som regel godt nok om jeg setter plantene der det er lunest. Jeg bruker kun plantejord uten gjødsel slik at de spede røttene ikke svisl. Har du det lett tilgjengelig, kan du selvsagt gjerne bruke jord og bakteriekultur som vist i videoen nedenfor. Så vitenskapelig er ikke jeg og jeg vet ikke hvor mye bedre den metoden er enn min enkle:

Neste video dekker det meste som å dyrke urter fra frø:

Nøkkelen er lys, varme og riktig vanning.

Koriander som eksempel | Så frø kontinuerlig hele sesongen, oftere på varme sommerdager enn tidelig om våren og sensommeren.

Det aller enkleste om du vil kultivere egne planter er kanskje å starte med urtplantene du kjøper i butikken, her basillikum:

Og her er den halvprofesjonelle måten å produsere basillikum på ved hjelp av en urban kultivator:

Oregano:

Rosmarin:

Mer om Basillikum:

Mer om koriander:

Andre urter:

Nye planter i 2017 sådd inne 10 februar

De neste plantene nevnet nedenfor er sådd inn for noen dager siden så jeg venter i spenning på spiringen. Rabarbra er det vanlig å plante fra rotskudd, men da jeg ikke har det, valgte jeg å prøve med frø. Jeg har sådd hele frøposen og håper på tidelig spiring slik at jeg allerede kan ha noen planter til sommeren. Mesteparten vil jeg la vokse videre til neste år.

  • Aubergine De Barbentane
  • Paprika Pusztagold
  • Rarbarbra Glaskins Perpetual

Nye planter i 2017 som vil såes senere eller direkte på friland.

Mine barnebar elsker gulrøter. I fjor sådde vi en sort innendørs i melkekartonger i slutten av mars og de kunne hente gulrøtter fra egen avling utover sommeren. I disse spill og app tider, er det viktig at barn så tidlig som mulig får andre opplevelser enn å glo inn i en liten eller større skjerm og konsumere spill. Det er et godt alternativ å lære barna og produsere egne planter.

Avlingen i fjor var for liten, så i år har jeg som du ser av listen nedenfor kjøpt 5 ulike typer gulrøtter, orange, purpurrøde og gule. Det blir spennende å se hvordan de vokser, hvilken avling de gir og hvordan de smaker. Jeg gleder mer like mye som ungene til å teste ut disse nye typene. Jeg har også tatt vare på frø av bønnevikke og prydbønner som jeg vil så senere. For at de ikke skal ta for mye plass i min lille hage, må de bindes opp og vokse i høyden:

Ellers har jeg som dere ser kjøpt en rekke ulike sorter løk og salat. Salaten vil såes jevnt ut direkte på friland, med 14 dagers mellomrom, slik at jeg har frisk salat hele våren, sommeren og høsten. Jeg sådde også frø av salatsennep inne i slutten av januar. Dette er en av de mest voksevillige plantene jeg kjenner og de gir mange frøbelger. De jeg har sådd inne og som allerede er blitt til små planter, vil bli konsumert når de er store nok, om en 14 dagers tid antar jeg. Jeg har så mange frø av denne planten, at jeg skal vie et større område til denne spennende medisinske urten med  anti-inflammatoriske egenskaper som bekjemper bakterier.

Salatsennep er velsmakende, medisinsk urt som lett kan dyrkes både inne og ute og man kan lage sin egen dijon sennep av frøene.  Det har jeg tenkt å prøve om jeg får tid. Du finner ikke så mye om denne spennende planten på norske nettsteder, så besøk den artikkelen om du vil vite mer om "Brassica juncea moutarde rouge metis" som er et mer presist navn for denne plommerøde planten med vakre gule blomster. Du finner ikke artikkelen på de første 5 sidene på Google. Søker du på Brassica juncea moutarde rouge metis finner, du den 14 februar 2017 på side 5. Så kan du sammenligen den artikkelen med de andre treffene, ofte utenlandske nettsteder med tekst oversatt til norsk, tyske nettsteder eller frøhandlere som skriver lite eller ingenting om planten. Asiatene lager "pickles" av bladene. Du finner en video om det i ovennevnte artikkel pluss mye mer informasjon om en spennende ny plante med mange bruksområder.

Trenger du salatsennepfrø, gresskar- eller tomatplanter (se avsnittet med overskrift Planter fra egne frø i 2017 ovenfor) som er godt i gang, kan frø sendes med post. Planter må du hente her jeg bor på Jeløya ved Moss. Jeg kan kontaktes på telefon 908 56 319 eller ved å sende en epost til kbleivik at yahoo.com. For førene må du betale for frakt + kroener 40 for 50 frø. Tomatplantene får du for 30 til 70 kroner stykket alt etter hvor godt de er utviklet. Leser du denne artikkelen i slutten av mai, vil jeg sikkert som i fjor ha tomatplanter med blomst. Du får en gresskarplante for kroner 40 og 3 for 100, nå mens de er små. Senere i sesongen vil de være dyrere. Ikke kontakt meg om du skal prutte på en allerede lav pris. Like før gresskarplantene settes ut i slutten av mai, vil de nok koste kroner 100 per stykk. Et gresskar koster til orientering ca 50 kroner. En plante kan få fra 4 til 7 gresskar om de behandles riktig.

Når det gjelder humle, har jeg ikke tenkt å så denne inne (for tidelig). Humle skal vært den mest hurtigvoksende plante i Norge. Man kan nesten se at den vokser og den kan bli 5 til 7 meter høy og jeg har tenkt å benytte den som slyngplante oppover trær og / eller takrenne. Det er denne planten man bruker til å brygge sitt eget øl. Noe for de små micorbryggeriene som til stadighet popper opp? Planten kan også spises og tidelige vårskudd kan spises som asparges.

  • Sellerirot Mars
  • Pastinakk Aromata
  • Mangold rød Feurio
  • Mainepe Petrowski
  • Sylteagurk Vorgebirgstrauben
  • Løker | Kinagressløk Allium tuberosum - Vårløk Ishikura Long White - Purre Husky - Rød kepaløk Robelja
  • Squash | Tondo chiaro di Nizza - Zuboda.
  • Urter | Origanum vulgare (Bergmynte) - Gresk Oregano samothrake - Stevia rebaudiana - Salvia - Rosmarin officinalis - Sitronbasilikum - Russisk Estragon / Artemisi dracunculus
  • Rødbete | Forono - Robuschka
  • Gulrot | Nantaise2 / Milan - Robila - Atomic Red - Cosmic Purple - Jaune du Doubs.
  • Reddik | Eiszapfen - Sora
  • Vill Ruccola
  • Salater | Endiviesalat Diva - Feltsalat Elan - Ekebladsalat Red Salat Bowl
  • Babyleaf plukksalat blanding | Inneholder sortene Laibacher Eis, Maravilla de Verano, Cerbiatta, Amerikanischer brauner,  og Red Salat Bowl
  • Salatblanding til balkongkasser | Inneholder  Red Salad Bowl, Maravilla de Verano, Cerbiatta, Lollo Bionda, Rukola. I tillegg til Asia-salat: Red Giant, Mizuna, Green in Snow.
  • Humle

Forebygg å unngå snegler i hagen før du må gå mer drastisk til verks.

Snegler i hagen er ikke bare en pest og plage. De kan også være grunnen til at frøene dine ikke spirer.

Det er alltid bedre å forebygge, dvs å gå til årsaken til ondet og forebygge fremfor å bekjempe ondet etter at det har oppstått. Gjør det vanskelig for sneglene å komme frem til godsakene. De liker ikke å gå over skarpe gjenstander som grus og bark. Jeg har grus og ikke asfalt til inngangen og på parkeringsplassen. Lag flis av rododendronkvister og strø i bedene og i komposten. Legg komposthaugen lengst mulig vekk fra blomsterbed og grønsakshagen. Det beste er nok å bruke en relativt tett kompostdunk som vi her i Moss får gratis tilkjørt av kommunen. Snegler liker seg under tremateriale, busker og steiner hvor det er fuktig. Rydd derfor bort planker og råttent tremateriale fra bed, terrasse og andre steder. Har du en hage er det lurt å luke bort alt kratt og ugress. Hold det ryddig og klipp plenen ofte og kort. Jeg har kun sett en brunsnegel i min hage, og den lå i komposthaugen som nå er erstattet av en kompostdunk. I fjor sommer bygde jeg sammen med naboen en mur som blant annet holder skvallerkål og forhåpentligvis brunsnegler borte. Jeg vet ikke om de åler seg over en glatt mur som er nesten en meter høy. Da vi bygde den muren oppdaget jeg at det lå flere brunsnegler under noen stener på naboens tomt. Slik jeg ser det er det et eldorado for brunsnegle i naboen mot sør sin hage. Jeg har allerede plantet hurdalsrose i den ene enden av muren og lavendel i den andre enden. Til våren vil jeg styrke forsvaret mot den glatte brune ytterligere, ved å plante isop inderst inntil muren. Brunsneglen har god luktesans og lukten av noen aromatiske urter, lavandel og isop liker den ikke. Dermed kan man plante et fint humlevennlig forsvar mot brunsnegler og slå to fluer i samme smekk. Jeg kunne kanskje slått tre fluer i samme smekk ved også å plante en rad med hvitløk som skal holde fluer borte. Jeg er usikker på om hvitløk også holder humler borte. Gjør den det, vil den nok ikke få et stort område i min hage.

Det er med snegler som med mennesker, noen planter liker den bedre enn andre, som bønner, erter, persille, salater, tagetes og løvetann. Noen spiser den når ikke annen mat er tilgjengelig og planter med hard stilk som rhondodendron og roser unngår den. Alt tyder på at den ikke liker isop, lavendel, hvitløk og ringblomst. Jeg har en rhondodendron i hjørnet av hagen mot den ene naboen. I fjor plantet jeg ut lavendel langs inngangen til huset. Jeg har også en rekke isop planter som vokser fint inne nå i midten av februar. De pantene skal jeg plante ut langs inngangen til hagen. Mot den ene naboen i bakgården har jeg plantet ramsløk og hvitløk som også holder lus borte. Der har jeg også avsatt et område til andre løktyper som vårløk, purre og rød kepaløk. I en av kassene i forgården av hagen vil jeg så eller plante ut asparges. Asparges trives ikke sammen men løk, men godt sammen med persille og muligens også sammen med milde urter som koriander. Man skal altså tenke på hvilke planter man planter sammen. Basilikum trives naturlig nok sammen med tomatplanter, da begge liker mye sol og vann. Plantes de mindre basillikumplantene sammen med tomatplanter, må man sørge for å binde opp eller beskjære tomatplantene slik at de ikke kveler basillikumplantene. I fjor, da jeg hadde liten tid til å vedlikeholde jungelen av tomatplanter som jeg har skrevet om et annet sted, så jeg hvordan de kvelte mindre chilli og paprikaplanter. I år er paprika og chilliplantene mye større på samme tid og jeg har tenkt å plante dem i en egen kasse. Jeg kan ikke se at brunsnegler trives med tomatplanter. I fjor hadde jeg nemlig 7 ulike tomatsorter + tomatillo langs gjerden mot naboen i vest uten at jeg så en eneste brunsnegle i det over 10 meter lange bedet. I samme bed hadde jeg som nevnt sådd chilli og paprikaplanter som kan være for treaktige i stammen til at brunsneglene liker dem. Dette er en observasjon og langt fra et vitenskapelig resultat.

De plantene sneglene liker, planter jeg i store potter, i kasser med kaffegrut på plast langs kanten eller i små potter på terassen flere meter over hagen. Den velsignede løvetannen kan jeg ikke unngå å få i hagen. Den er jo en mester i å spre seg selv med vinden. Løvetanna spar jeg opp med rot, og koker tre til 4 planter med vasket rot og blader i en stor gryte sammen med revet ingefær og sitron. Dette helles på flasker, settes i kjøleskapet og kokes som te sammen med kokosa i stedet for sukker. Drikken skal være helsefremmende og det hevdes at løvetann som kom som medisinplante til Norge renser leveren. Dermed får ikke løvetann på avveie stå lenge i min hage.

Hager og landbruk uten kjemikalier - er det mulig?

Jeg som skriver denne artikkelen bor i Moss ikke så langt fra den fantastiske insjøen Vansjø, som er den norske innsjøen med flest fiskeslag. Vi har sett hvordan overgjødsling med kemikalier fra landbruket har forurenset denne sjøen der man for 50 år siden kunne se bunnen i følge lokalkjente mossinger. I dag er vannnet langt fra klart. Noen spøker med at gjørsen, abboren og gjedden man fisker i Vansjø kommer ferdig krydret. Det er med en henvisning til den lysebruen fargen på vannet. Der er andre, mer arbeidskrevende måter å gjødsle jorda på som er mer naturlige og som binder CO2. Det er også bedre for plantene.

Den aller viktigste døråpneren mot et kjemikaliefritt landbruk ligger i å reetablere bruken av sopp. Særlig viktig er mykorrhizasopp. De aller fleste planter lever symbiotisk med mykorrhiza som naturlig tilfører vann og næring, beskytter planten mot patogener. De få artene som ikke danner mykorrhizasymbiose kan i stor grad dra nytte av å samplantes med visse typer saprofyttisk sopp. Soppen på sin side er avhengig av tilstedeværelsen av en rekke andre jordorganismer.

Allerde som ung, visste jeg at lupiner kan brukes til å tilføre jorda nitrogen, som man skal være varsom med for noen bær og fruktplanter, da det kan resultere i mer blander enn frukt og bær. Kompost er noe av det beste man kan tilføre plantene som gjødsel og jordforbedring. Brenneslen kan både spises og brukes i kompost. Rhondoendron som vi skrev om ovenfor er også ypperlig å ha i komposten. Av brenneslen kan man lage fantastisk gjødsel. Legg brennesle i en dunk og la den gå i opplsøning. Tilsett 9 deler vann og hell over jorda (ikke plantnene) som gjødsel.

Dersom man har for lite naturgjødsel (bor du ved sjøen, er tang også ypperlig som gjødsel eller i komposten som jordforbedring til planter som for eksempel asparges) kan man blande natur- og kunstgjødsel. Det er både en bedre og mer miljøvennlig gjødsel enn ren kunstgjødsel.

Semantiske lenker til artikkelen

Kriger mens planeten blør.

23 November 2016.

Lite i naturen er lineært.

Jordskjelv, ekstremvær og vulkanutbrudd er ikke-lineære (ulineære) fenomener, men vi mennesker har en tendens til å tenke lineært. Å lytte til gårsdagens URIX var ganske skremmende. Arktis er som kanarifuglen i kullgruva med tanke på klimaet i resten av verden. Forsinkelses og distribuerte tidsetterslep av ulik form er også velkjente. Suppa som koker selv om du har slått av planten før den har begynt å boble, er et eksempel på en slik forsinkelseseffekt.

Jeg vet ikke om jeg skal si så mye mer enn at du som er opptatt av vår vakre blå planet, vil forstå det meste om du lytter til den sendingen eller som et minimum leser denne artikkelen, Mørketid og vinter skal gi iskalde temperaturer på Nordpolen. Målinger denne uka viser at Arktis er hele 20 grader varmere enn normalen. Imens vår klode (egentlig et stort romskip) seiler gjennom universet som et element i et solsystem, driver man å kriger i Midtøsten og den norske regjeringen kan skape regjeringskrise på en bilpakke. FrP som har løpenden internt seminar på at vi ikke har noen miljøkrise, nekter å pakke opp bilpakken. Alle vet jo at bilistenes parti ikke kan subsiderer bilen nok. Frie valg uten forstand eller ansvar kan få dramatiske konsekvenser om mange nok er mer opptatt av privat lommebok og bilen enn av vårt miljø. Hvem bryr seg om miljøet nå når Trump har avlyst miljøkrisen og fokuset er på flyktninger, som ikke lenger har den beskyttelse de skulle og burde ha?

Noe som minner om Titanic?

Det ble sagt at Titanic ikke kunne synke. For noe tull sa min bestefar, Johannes Lyngholm. I kveld 20.02 1934 går Ryvingen ned sa han. Dette uværet tåler ikke båten. Han fikk rett begge ganger. I 1934, nærmere bestemt 20 februar, forlot D/S Ryvingen Methil med kull for Klaksvik på Færøyane og forsvant med hele besetningen på 12 mann og min tante mistet sin mann.

Titanic gikk på isfjell og sank mens orkesteret spilte på første klasse. I dag spiller man ikke musikk, men kriger. Kineserne er i ferd med å kveles i egen dritt og vet at de må gjøre noe, men har amerikanerne og den nye presidenten forstått alvoret? Herr Marked vil nok ordne en del, men fort nok? Kan vi se langt etter målet om maks 1,5 grader oppvarming av planeten? Hva skjer om dette kommer ut av kontroll og aksellererer? Spør ihvertfall ikke en journalist eller mediaperson.

Landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer passer som hånd i hanske.

17 November 2016. Oppdatert 16. januar 2017.

FAO om landbruk, matsikkerhet og tiltak mot klimaendringer.

Fns mat og landbruksorganisasjon FAO, har samtidig med at klimakonferansen i Marrakesh i Marokko finner sted, publisert en tankevekkende artikkel: Agriculture and food security at heart of climate change action.

16 November 2016, Marrakech, Morocco-The world must rapidly move to scale up actions and ambitions on climate change FAO Director-General José Graziano da Silva told delegates at the United Nations Climate Change conference (COP22) in Morocco today.

Speaking at the high-level action day on agriculture and food security, Graziano da Silva noted that climate change impacts on agriculture - including crops, livestock, forestry, fisheries, land and water - are already undermining global efforts to assure food security and nutrition.

And the rural poor are the most affected.

Du kan bidra ved å skape et eget mini økosystem i hagen.

Permakultur, såkalt "forest gardening" har blitt populær i utlandet, dvs dyrking av flerårige grønnsaker, bærbusker og frukttrær sammen i et mini økosystem. I den store sammenheng betyr det du gjør lite, men om mange nok bidrar får det virkning. Helt tilbake til steinalderen har vi spist ville planter og vikinghagen i Botanisk hage i Oslo er verdt et besøk. I dag snakker om bybonden, hydroponisk og aeroponisk dyrking av planter og grønnsaker. Noen mener akvaponisk dyrking av planter er fremtiden. Planter lever av det avfallet som produseres fra et lite akvarium til et oppdrettsannlegg. Det hevdes i denne

videoen at behovet for vann til plantene reduseres med 90 prosent ved akvaponisk dyrking og at det dermed er fremtidens hagebruk. Vann vil ofte være en mangelvare om mange dyrker sine egne planter i en by.

Du har gjerne lurt på hvorfor ulike eldre menyer og oppskrifter der urter inngår ikke gir den smaken din bestemor fikk til med de urtene hun dyrket i egen hage. Svaret er ganske enkelt, mest sannsynlig er de tilsynelatende vakre og delikate urtene du kjøpte i supermarkedet uten et snev av jord dyrket hydroponisk eller endog aeroponisk.

Til å begynne med kunne jeg ikke begripe hvorfor jeg brukte tre eller fire spiseskjeer urter i en oppskrift der jeg før hadde brukt en teskje. Så fant jeg ut at de supermerkeddyrkede urtene jeg kjøpte ble dyrket hydroponisk - i en mineralvannsoppløsning - uten noensinne å komme i kontakt med jord. Nå forstod jeg hvorfor smaken bokstavelig var blitt vannet ut, og hvorfor urtenes terapeutiske verdi var blitt redusert til nesten null.

Kilde: Forordet til boken Urter av Arabella Boxer.

Ved aeroponisk dyrking har man gått et skritt lenger og lar røtten henge fritt i luften. Deretter sprøytes plantene jevnlig med en næringsrik vannblanding. Siden hydroponisk og areoponisk dyrking er langt mer lukket enn tradisjonell dyrking i jord, blir behovet for sprøytemidler nesten eliminert. Gå til YouTube og søk på aquaponic, hydroponic og aeroponic gardening om du vil vite mer om disse dyrkingsmetodene.

En ting er opplagt, dersom man tar i bruk den tredje dimensjonen, så øker volumet man kan dyrke dramatisk.

Neste vår begynner i høst.

Mange tror at hagearbeidet er over når avlingen er høstet og hagen raket for løv. Det er om høsten grunnlaget for neste års hagesesong begynner. For det første kan man så høst og vinterplanter som vinterportulakk og høste dem helt til frosten blir for streng, langt ut i november / desember her jeg bor på Jeløya. Noen planter som for eksempel hvitløk og ramsløk bør såes om høsten. Noen foretrekker å så hvitløk om høsten, da den allerede setter rot før vinteren kommer. I tillegg kan hvitløk og ramsløk med fordel såes i kompost og dekkes med et lag med løv og gress. God kompostering er et eget kapittel. Lenge har jeg lurt på hva man kan ha i en komposthaug eller binge. Mannen bak YouTube kanalen Praxxus55712 har mange interessante videoer, ikke minst denne om fakta og myter om kompostering, der han også nevner de såkaltet "komposteringsmaskiner" omtalt nedenfor. Han prater mye om seg selv og hunden, og bruker litt tid til å komme til poenget, men er vel verdt å lytte til om du skal forstå prosessen fra avfall, nitrogen og karbon til ferdig kompost der bakterier gjør jobben. Du kan ikke gjør jobben bedre enn moder jord, og du må betale for hagen din enten med tid eller penger. Han mener nok at det er best å betale med bruk av tid. Lytt og se før du kaster det på bølgen med såkalte hurtige løsninger som noen endog kaller komposteringsmaskiner.

En god komposthaug eller binge, skal være formet slik at den gjærer og produserer varme. Dermed drepes ugress og bakterier om dette gjøres riktig. Det er også viktig å vite hva man kan og ikke kan ha i komposten. Bortsett fra eggeskall som produserer kalk, har jeg bare planterester, løv, gress og fruktavskjær i komposten. Noen mener at man skal være varsom med frukt- og grønnsakavskjær og organisk materiale som man ikke har kontroll på, da det kan innholde sykdommer, bakterier og annet som man ikke vil ha i hagen. Dermed er det sikreste å kun bruke avfall fra egen hage, særlig om man ikke greier å lage kompost som gjærer og blir tilstrekkelig varm til at bakterier og ugress drepes.

I januar 2017, har jeg benyttet meg av Moss kommune sitt tilbud om gratis kompostdunk på noen hundre liter. Gjør man komposteringen riktig, kan man ha såvel kjøtt som fiskeavfall i kompostdunken. Kort sagt alt organisk materiale kan has i kompostdunken.

Men det stopper ikke der. Et amerikansk firma, Zera, har funnet opp en kjøkkenmaskin, som kan omdanne matavfall til "kompost" på 24 timer. Det er nok det jeg vil kalle veiledende villedende reklame. Jeg ville ikke kalt produktet kompost, men finmalt dehyrdret kjøkkenavfall som kan brukes til jordforbedring. Bedriften har bilder og video klipp på sin egen hjemmeside. Som alltid er Youtube raskt ute med å fange opp slike nyvinninger og Zeras mat avfalls gjenbruksmaskinen er ikke noe unntak som vist i neste video:

Søker du på food recycler på YouTube, finner du andre løsninger, hvor prosesseringstiden varer fra 24 timer til et halvt år. En annen mat avfalls gjenbruksmaskinen er vist i neste video.

Dette kan altså bli en ny kjøkkenmaskin i nær fremtid, særlig om produktet ikke blir for dyrt og holder det det lover uten å avgi dårlig lukt etc. Noe vil sikkert foretrekke den gamle måten å lage kompost på, særlig om man har en liten hageflekk der man kan plassere en kompostbinge eller en kompostdunk der det er umulig for rotter og fugler å komme til. Kompost brytes slik vi kjenner det ned av bakterer og mark. Noen miljøfanatikere vil derfor sikkert ikke ha "kunstig kompost" i form av finmalt dehydrert mat produsert av en en maskin som går på elektrisk strøm. Selv om tid også er penger, er det billigere og bedre for noen å bruke naturen som komposteringsmaskin. For familier med liten plast og en terasse med blomster, tomater og urter kan det imidlertid være en god løsning med en maskin som tørker matafall til en finmalt masse som kan brukes som jordforbedringsmiddel. Det er mye bedre enn å kaste organisk matafall blant restavfall.

Det er ikke rart at noen norske kommuner tilbyr gratis kompostdunk. Netto vil det nok bli en stor besparelse for kommunene om total søppelfjerning reduseres med noen titalls tonn for mindre kommuner og opptil flere hundre for ikke å si tusener av tonn for store kommuner. Ikke bare får man god jord, men luftforurensningen reduseres også med mindre søppelkjøring med biler som noen ganger går på diesel. Med andre ord en vinn / vinn situasjon.

Man tror kanskje at det som er vakkert for øyet også er godt for plantene i hagen. Det kan være det motsatte som denne videoen viser

Plantene har som vist i videoene sin egen måte å forberede seg på frost og vinter på. Et velstelt bedt, der man har luket bort alle planterester og løv rundt jordbærplantene, ser kanskje velstelt ut, men det er ikke alltid bra for jordbærplantene. Blir løvet og planteresten liggende til våren, vil snø legge seg oppå plantene som blir beskyttet under en form for snøhule. Det blir sjelden kuldegrader i en snøhule som er laget riktig. Dermed bør du ikke luke i bedet før til våren, slik at naturen får laget sin egen snøhule.

Hvitløk og ramsløk dyrking på ulike måter

Ramsløk er et av grønnsakene som kan prøves i bunnsjiktet i et mini økosystem. Ramsløk har også blitt dyrket som spiselig bunndekker rundt flerårige humleplanter og andre klatrende nyttevekster slik som Nordens spinat (Hablitzia tamnoides) kan også bli en vellykket kombinasjon. Det som her skrives om hvitløk gjelder også noen ganger om man skal dyrke ramsløk i hagen. Hvitløk senker blodtrykket. Noen hevder at ramsløk senker det enda mer, så er det riktig, er det ikke rart at mange har den oppfattning at hvitløk kan være forebyggende mot hjerteinnfarkt, slag og nyresvikt som alle kan skyldes for høyt blodtrykk.

Hvitløk kan dyrkes på ulike måter, enten fra fedd eller fra frø. Jeg prøvde å dyrke hvitløk fra fedd jeg kjøpte i kolonialbutikken i fjor vår, men det var ikke vellykket. De fleste råtnet inne, antagelig fordi jeg vannet dem altfor mye. De som jeg plantet ute greidde seg heller ikke, antagelig fordi jeg satte dem i sørhellingen med mye sollys på terassen. Ramsløk, "nordens hvitløk" vokser i halvskygge under trær på samme måte og steder som liljekonvall. Bladene på ramsløk kan forveksles med giftige blader på liljekonvall. Lukter man imidlertid på bladene, bør det imidlertid ikke være tvil. Siden ramsløk og liljekonvall kan vokse på samme sted, må man imidlertid lukte på hver blad. For dem som plukker traktkantarell der unge eksemplarer kan forveksles med slørsopp, vet man hvor farlig det kan være om man forveksler kun en liten slørsopp med traktkantarell. Hver sopp må kontrolleres på plukkstedet og når den finrenses hjemme.

Det er alltid best (ihvertfall sikrest) når man skal dyrek en plante å få fatt i lokalt tilpassede varianter. I år har jeg fått fatt i hvitløksfrø fra hvitløk dyrket på Jeløya som jeg sådde ut sammen med frø av ramsløk den 15 november. Jeg sådde frøene under et krisebærtre i halvskyggen i bakgården der jeg bor i en blanding av plantejord og halvferdig kompost med et godt lag med løv oppå. Nå er jeg spent på om jeg får ramsløk og hvitløk til våren og sommeren eller om det tar to eller flere år før de spirer. Metoden jeg har tenkt å bruke fremgår av neste video:

Kreft og giftige planter som medisin.

Fugellis død får evig liv.

Helvete finnes ikke. To streker under. Kanskje himmelen og hvis den finnes, er jeg freidig nok til å tro at så skal jeg dit. Kroppen er så full av kreft, at jeg har bestemt at jeg nå vil dø med naturmetoden på min måte, ikke i sykehusfabrikken med cellegift og stråler, men på Jæren med lerken som jubler høyt i sky og på Røst. Der skal vi være i mai så får vi se. Mange synes kanskje at det er rart at du som lege vil si nei til medisin regimet. Nei, det er ikke så få av oss som har fått kreftdiagnosen og kommet til et vendepunkt. Tusen takk, medisin og leger for alt dere har gjort for oss. Men så kommer en til et punkt at nå kommer siste dans og da vil vi leve så godt vi kan, gjøre det vi har satt pris på før i livet, være høvedsmann på siste reis. Jeg er ikke alene om det. Dette skal ikke være noen tvangstrøye eller noe ideal, men for meg og flere som kanskje gjør det nå, så tror jeg at det vil gjøre den siste delen av livet bedre. Fugelli har skrevet boken Døden skal vi danse, omtalt i denne videoen:

Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under nytt liv av daude gror.

Bortsett fra brannen, var spinatplantene jeg tok inn frøene fra den 8 november 2016 omtrent like tørre og visne. Frø hentes som regel fra slike visne planter. Kast dem ikke i komposten. Ta vare på frøene og så dem neste vår. Jeg sår spinat i flere omganger, straks jorda er bekvem om våren og helt til slutten av august og september. De jeg sår midsommers vokser enormt fort om temperaturene er høy nok og kan gå i stokk på noen dager når de er utvokst. Jo senere jeg sår spinat, dess lengre varer den. Den siste går ikke i stokk, da det blir for kaldt utpå høsten.

Merete Furuberg om kreft og barlind som medisin.

Ole Torp har også intervjuet Lederen i Småbrukarlaget, Merete Furuberg som også er rammet av kreft. Merete Furuberg har en doktorgrad og tilleggsutdannelse fra NTNU. Hun benytter medisiner fremstilt av den dødelig giftige planten barlind. Hun mener at barlind brukt i riktig dose i form av tabletter, tar knekken på kreften. Hun hevder at kreftsvulsten har minket.

Fra før av vet vi at Revebjelle som også er svært giftig har vært brukt til behandling av hjertesvikt. Disse plantene egner seg ikke til selvmedisinering. Inntak av bare 2-3 gram tørkede blad, eller 12-18 g friske blad, av revebjeller kan være dødelig dose for en voksen person. Derfor bør de selvsagt heller ikke dyrkes i egen hage der barn kan få fatt i dem.

Semantiske lenker til artikkelen

Grønt statsbudsjett 2017 i en ny verden og ny økonomi.

Publisert 10 November 2016.

Å ta en 2016, å totusenogseksten(e) eller og det var da svært så 2016 aktig.

I den digitale tidsalder er det å google blitt et verb. Å ta en selfie er også veldig kjent og trønderne har sin egen hellfie versjon. Etter valget i 2016 i USA mener man at det å ta en 2016 vil bli et vanlig utsagn. Det kan bli brukt som både verb og adjektiv. Han endret USA skriver Dagbladet på andre side i sin papirutgave dagen etter valget, 9 november 2016. Han begynte med personangrep i republikanernes nominasjon og fortsetter etter at han er blitt deres kandidat. Sett henne i fengsel, for en ond kvinne var vanlige uttrykk han brukte om sin politiske motstander. På slutten av valgkampen kom FBI med nye løse påstander om Hillary Clintons epost skandale. Det er nytt og ukonstitusjonelt at FBI blander seg inne i presidentvalget bare noen dager før valget. Særlig problematisk er dette om det bare dreier seg om mulige udokummenterte forhold. Men i denne valgkampen som Dagbladet hevder endret USA, ser det ut til at alt var mulig.

Trump dominerer media under hele valgkampen og slik sett visste han å få oppmerksomheten rettet mot seg. Han bruker negativ markedsføring til sin fordel. Alt dette er nytt, og slik sett har han kanskje endret USA. Det er ikke sikkert at samme taktikk virker neste gang eller i et annet land. Jeg har imidlertid opplevd noe lignende på norske diskusjonforum. Jo mer aggressiv, dess mer oppmerksomhet og dess mer respekt får man hos en ny type moderatorer og administratorer.

Trump skapte motsetninger, de og oss. Mexikanere og amerikanere, muslimer og ikke muslimer, med andre ord det mange vil kalle en høyre populist. Dette er ikke nytt i Norge. Slik har Carl I Hagen operert hele tiden her i landet. Der var en meget god diskusjon om dette i gårsdagens samsendige mellom aktuelt og URIX på NrK. Dette ble også diskutert i dagens dagsrevy. Med denne løse kanonen på dekk ville ikke jeg stolt hundre prosent på USA (les Trump) som NATO alliert. Forsvarsbudsjettet er også en del av statsbudsjettet. Selv om Norge nok vil betale for seg, er det kanskje lurt å se seg om etter en skandinavisk eller nordeuropeisk allianse. Vi lever i en kynisk tid med økt krigsretorikk og ustabile regimer. Hvorfor skal Norge blande seg inn i Midøstens vepsebol? Er det lurt å bli en del av USAs stormaktsambisjoner? Forfatteren av denne korte artikkelen har alltid vært for norsk Nato medlemsskap, men den som er smart forbereder seg på uværet mens sola skinner. Nå har det allerede begynt å blåse på toppene. Lytt til dagens URIX sending for ytterligere informasjon.

Hvem vil avlyse miljøpolitikken og hvem vil styrke den?

Den kjente amerikanske økonomen John Kenneth Galbraith, skrev den kjente boken Den tilfredse majoritet. Trump vil avlyse USAs miljø forpliktelser og mener at der ikke er menneskeskapte miljøproblemer. Det samme mener noen i FrP med nestoren Carl I Hagen i spissen. Det kom tydelig frem i Hagens kommentarer til at Trump blir USAs neste president i går. Trump appelerte til de man kan kalle den utilfredse majoritet, den hvite arbeider fra den øvre og nedre middelklasse som ikke har hatt lønnsvekst på de siste 20 år. Politikere kaver i blinde for å finne de beste løsningene. Imens vokser det frem bevegelser som ingen ønsker seg. Hovedfokus er på flyktninger og innvandrere og ofte mener personene i disse populistiske strømninger at miljøproblemene er oppkonstruerte og ikke menneskeskapte.

Dagens dagsnytt 18 sending bør lyttes grundig til av alle som er interessert i de økonomiske og miljømessige virkningen av neste års statsbudsjett. Etter å ha lyttet til den debatten, forstår man kanskje at Svein Flåtten ble vraket på sikker plass. Han har konsekvent terpet på Laffer kurven og på å avskaffe formuesskatten. Men i disse tider blir jeg ikke overrasket om Høyre finner en mer populistisk finanspolitisk talsmann. Man vet hvem man har, men ikke hvem man får. Man appellerer tydeligvis til brede lag i folket (den utilfredse majoritet) som er misfornøyde og som meningsmålingene ikke greier å fange opp.

Tidens grønneste kaller Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett, men KrF og Venstre lar seg ikke imponere. Arbeiderpartiet går også inn for flyseteavgiften som førte til at Rygge flyplass ble langt ned. MDG faller på alle meningsmålinger, så hvem er mest opptatt av å markere seg som et miljøparti i disse tider med fokus på flyktninger og innvandring (de og oss)?

Hva er populisme?

Vi lever i populismens tidsalder. Slik fortsetter Hege Moe Eriksen debatten (35.50 ute i sendingen) i gårsdagens fellessending mellom URIX og debatten som vanligvis går på torsdager. Vi har med en av verdens fremste forskere på populisme, Jan-Werner Müller som har skrevet boken What Is Populism? Tankevekkende og interessant intervju.

Jan-Werner Müller hevder at en ekte populist er en som hevder at han en den egentlige representant for folket og står for de egentlige verdiene som folket vil ha. Trump snakker om den stille majoritet. Noen mener at det var disse stille fotsoldatene som meningsmålingene ikke fanget opp som gjorde at Trump vant og at vi også fikk BREXIT i England. Sinte hvite amerikanske menn og sinte engelskmenn har altså noe til felles, og de kan stemme annerledes i stemmelokalet enn det de sier i telefonintervjuer og i samtale med venner og kjente. Ulv i fåreklær kan være et godt norsk ord på dette fenomenet. Spørsmålet nå, er om Trump vil styre ved å splitte? Så langt har det vært hans strategi. Er hamskiftet etter at seieren var klar ekte eller bare strategi og taktikk? Vil han skifte ham nok en gang, straks han blir president? Dette, Listhaug advarer mot økt antall asylsøkere dersom Ap får styre er Trump light. Helsingforskomiteen tror regimene i Beijing, Kreml og Ankara gleder seg. Vi avslutter denne artikkelen med følgende utsagn av Mimir Kristjannson redaksjonssjef i Klassekampen (25.30 ute i debatten) om at Donald Trump er bra for USA som så mange hevder:

Grunnen til at Donald Trump ikke er bra for USA så vi litt av på Wall Street i dag. Han har messet og messet på at interessene på Wall Street skal stoppes. Tre av de største bankene på Wall Street føk opp på børsen i dag. Det blir svære skattletter til de aller rikeste. Det blir mindre velferdsordninger og det å tro, som et fattig menneske, at å stemme på en milljardærarving for at han skal gi deg velferd og likhet er like dumt som å tro at jeg som er fra Stavanger skulle stemt på de grønne å få mange oljejobber tilbake.

Det var et kontant svar til milljardæren Øystein Stray Spetalen som ikke vet forskjellen på norske trillioner (1 000 000 000 000 000 000) og en amerikansk trillion som er lik en norsk billion (1 000 000 000 000). Man kan jo spørre ingeniøren Spetalen om hva han må gange en norsk billion med for å få en norsk trillion. Svaret er vel 1 000 000, en gangsk stor feil med andre ord.

Er arbeiderpartiet like lite troverdig når de skjuler seg bak et utsagn om tidenes grønneste budsjett, når de samtidig går inn for konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten og Vesterålen? Slike utredninger kan rulle videre i kraft av sin egen tyngde og fremstå som bestillingsverk som lett kan bli bindene.

Miljøaktivister og miljøpartier i alle land foren dere i kampen mot kortsiktig profitt for gigantiske multinasjonale oljeselskaper hvis lobbyvirksomhet (forresten, hvor er det blitt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Bjarne Håkon Hanssen?) ikke kjenner noen grenser og hvis profittbegjær er uendelige. Det er mange av de samme kreftene som har sammenfallende interesser med høyrepopulistene som kan fremstå som ulv i fåreklær. Vi representerer folket. Vi representerer det folket vil ha. De er ihvertfall gode på markesføring og merkevarebygging uansett metoder. Hensikten helliger åpenbart middelet.

Semantiske lenker til artikkelen

Hvite mann bruk din forstand i valget mellom olje og vann!

Publisert 3 November 2016.

Rørledningen som legges gjennom Nord Dakota og kan ødelegge en av verdens lengste elver får stadig større oppmerksomhet. På NrK Urix første november 2016 fikk vi opplyst at DnB har lånt milliarder til prosjektet og at det norske oljefondet er involvert. Videoene nedenfor begynner med den amerikanske presidenten Obama og hans syn på saken.

Semantiske lenker til artikkelen

1/n te dels effekten. Mange bekker små blir til en stor å.

Publisert 11 Oktober 2016. Oppdatert 14 Oktober 2016.

Hva menes med 1/n effekten?

Dette er et så viktig begrep at det var (er?) pensum i samfunnsøkonomi på Universitet i Oslo. Så viktig er den at Steinar Strøm og Finn R. Førsund har gitt ut en bok, "Environmental Economics and Management: Pollution and Natural Resources" som omtaler begrepet. I kapittel 5, nærmere bestemt avsnitt 5.2 "The need for public measures" kan vi lese om "1/n effekten". Det gjelder en komsument som forbruker en forurensende vare. Konsumenten forstår at denne varen er forurensende i forbruket, men hans bidrag til den totale forurensningen betyr forsvinnende lite i den store sammenheng. Kaster jeg en plastikkpose i havet, har det nesten ingen negativ effekt, men når millioner for ikke å si millarder av mennesker gjør det samme, får det så stor virkning at det kan true livet i havet. På side 56 (se de semantiske lenkene) kan vi lese:

The reason for this is that his consumption comprises only a small fraction of total consumption: The consumer is one of many consumers. This phenomenon is usually referred to as the "1/n" effect where n is a large number of individuals.
Hva betyr det om jeg reduserer mitt forbruk av den forurensende varen, for eksempel bensin, når ingen andre gjør det? Selv om konsumenten forstår den totale virkningen av at alle tenker og gjør det samme kan være katastrofalt for miljøet, har det enkelte individ ingen motvier for å redusere sitt eget forbruk.
There is consequently a need in this community for collective or public measures. These measures must aim to change the terms on which consumeres (and producers) make there choice.
Dette går rett inn i dagens debatt om grønne skatter og avgifter. Det er så viktig at Venstre kan stille ultimative krav til forslaget til statsbudsjett for 2016 som nettopp er lagt frem. Det spørs om ikke det partiet allerede har mistet sin troverdighet som miljøparti. Svaret får vi kanskje allerede neste år.

Må vi opptre som en superorganisme for å reagere raskt nok?

Fugler som er truet kan opptrå som en superorganisme. Det har de lært gjennom evolusjon, tusener av år, men det er altfor sent. Mennesker lærer som enkeltindivider og i grupper. Mennesket som bor i en storby vet hvordan man skal finne frem og orientere seg i en storby, kort sagt overleve der. Tenk deg at et skip havarerer i områder der inuittene fint greier å overleve. Miljøet og klimaet kan være så ekstremt at de skipbrudne ikke greie å overleve, selv om de har godt utstyr.

Roald Amundsen, den første som tok seg over Sydpolen, sa at "dårlig planlegging er eventyr." I over ett år levde han blant inuittene for å studere hvordan de greidde seg i den ekstreme kulden nær nordpolen. Hva om menneskeheten hadde fått kniven på "strupen" ikke bare via nye forskningsrapporter, men langt mer ekstreme naturfenomener enn de som oppleves i dag? Global oppvarming kan være selvforsterkenede og aksellererende til et nytt likevektsnivå som kan nesten være umulig å senke. Det har vært en femdobling i antall naturkatastrofer siden 60-70-tallet eller på omtrent 50 år. Hva om vi befinner oss i begynnelsen av en (eksponensiell) kurve som krummer oppover? 

Hva blir merkostnaden for menneskeheten totalt å tilpasse seg til dette nye likevektsnivået med dagens politikk? Hva om vi allerede nå må foreta langt mer drastiske endringer enn de som Fn og ulike klimapaneler og klimakonferanser foreslår? Det som kommer ut av klimakonferansene og de tiltak som faktsk settes inn er kompromisser hvis effekt sikkert minner om duen i den første videoen nedenfor.

Fugleflokken i den andre videoen nedenfor opptrer intelligent som en organisme, den opptrer kaotisk eller ulineært. Matematisk kaos kan bare styres av en annen kaotisk prosess. Kaotisk adferd går det an å prognostisere på kort, men ikke på lang sikt. Ta en titt på den videoen å prøv og foutse hvor fugleflokken er om 5 sekunder. Kan menneskelig adferd for et individ spres til store grupper, en nasjon og globalt på uker, måneder og et par år? Kan mennesker lære å opptre som en superorganisme om vårt livsgrunnlag er truet eller det vil koste langt mer å reparere konsekvensene av miljøforurensing enn å tilpasse seg nå? Hva om hver dags, ukes og måneds utsettelse får større negative implikasjoner enn det vitenskapsmenn kommer frem til med dagens mer eller mindre lineære modeller? Menneskelig adferd kan noen ganger simuleres ved kaotiske modeller. Plutselig er områder overbefolket fordi man har funnet gull. Plutselig spiller nesten hele verden Pokémon GO. Det blir en mani som minner sterk om kaotisk adferd. Vi har også sett det samme ved finansielle spekulasjonsbobler. Så om det er livstruende for mange nok, kan nok adferden endres dramatisk. Spørrsmålet er om denne adferden kan endres fort nok når det gjelder å spy ut miljøgasser og forsøple verdenshavene.

Når en ide sås, kan det ta lang tid før den er kjent av mange og ihvertfall globalt. Med internets globale kommunikasjons- og informasjons super motorvei, trenger det ikke ta lang tid før et budskap er spredt. La oss som eksempel anta at der er sirener jorden over som begynner å ule ved en global oppvarming på 1/2 grad. Med orkanen Matthew friskt i minne kan det godt tekneks at jorden ikke tåler en global oppvarming på 2 uten meget dramatiske konsekvenser for vær, miljø og liv på planeten. En oppvarmiong på 3 grader kane være katastrofalt. Selv skeptikerne har nå begynt å tro at de ekstreme naturkatastrofene og ekstremværene som opptrer hyppigere og hyppigere kan skyldes mennesklig aktivitet. I dag oppfører vi oss som den enslige duen i videoen nedenfor.

Vi kjenner begrepet kollektiv intelligens og superorganismer. Duen som ble fanget av falken i videoen ovenfor var alene og isolert fra en flokk og enkel å fange for falken. Selv om duer opptrer i flokk, er de ikke like synkroniserte som stærene i den neste videoen:

Gjennom evolusjon har biene lært å opptre som en flokk, men likevel mener forskere at mange bier er truet og enkelte humlearter i Norge er rødlistet. Stærflokken har ingen leder. Gjennom evolusjon har stærer lært at det kan være bra og opptre som en flokk for å unngå rovfugler. Falken greier ikke å skille ut en stær når flokken opptrer some en superorgansime eller kaotisk. En gammel erfaren falk kan endog forstå at det ikke er verdt kreftene å prøve og fange en stær som er med i en flokk.

Men forstår vi mennesker at når ulineære effekter er i virksomme, så går ting mye raskere enn vi greier å forutse. Einstein som forsto universet bedre enn de fleste sa at "den sterkeste kraft i universet er rente og rentes rente" eller eksponensiell vekst. Der er ulineære ikke, minst kaotiske bevegelser som er mye sterkere enn eksponensielle. Naturlige fenomener er svært sjelden lineære. Matematiske kaosmodeller ble først brukt i værvarsling. Nå er ikke vær og klima det sammen, men der er sammenheng.

I mens strides man in verdens rikeste land om miljøskatter og avgifter. Der er gått politikk i det og man strides om noen små prosenter. I går kunne man i dagsnytt 18 sendingen høre at KrF vil gjøre som Frankrike og lovfeste at bedrifter ikke kan kaste mat.

Vi lever i robotøkonomien, den IV industrielle revolusjon og den V er allerde på vei. Som mye annet rutinearbeide, som melking for eksempel melking av kyr, kan matproduksjonen også effektivseres og robotiseres. Robotene gjør som videoen nedenfor viser også sitt inntog i primærnæringene.

Jeg kaster nesten ikke mat, jfr neste artikkel. I NrK samme sending fikk vi høre at skattenivået antagelig må dobles om vi skal kunne betale for fremtidig kreftbehandling. Har jorden en kreftsvulst som må behandles før det er for sent?

Semantiske lenker til artikkelen

Kjell redder verden litt mer enn Live.

Publisert 8 Oktober 2016.

Live redder verden. Litt.

Mange har sikkert fått med seg NrKs tv serie, Live redder verden. Litt. Der er mye bra i den serien hvor omstilling til et grønnere samfunn står i fokus. Noen vil nok hevde at hun bidrar til et blåere samfunn, gjenbruks eller resirkulerings økonomien.

Bunnlinjen for en pensjonist under blå-blått styre.

De fleste har vel nå fått med seg at denne regjeringen har hatt hovedfokus på skattekutt til de rikeste. Det er ingen som nekter på at det er vekstfremmende, og kan være bra for miljøet om skatteletten blir brukt til miljøvennlige investeringer. Men svært ofte er det ikke det som skjer. De ekstra kronene som strømmer fra statskassen inn i de rikestes lommebok kan bli brukt til luksusforbruk eller dyre utenlandsreiser som alle vet ikke er så bra for miljøet.

I en slik verden, må en pensjonist fokusere på kostnadsreduksjoner for å opprettholde kjøpekraften. Men hva om man er optimalt tilpasset fra før? Jeg har en stor moderne frysedisk AA merket som bruker lite energi. Jeg har et A merket kjøleskap. Jeg anslår at jeg kaster under 1 % av maten jeg kjøper så fra min husholdning er det minimalt med søppel fra mat. En del av maten produserer jeg også selv, som jordskokk i stedet for poteter, i år 7 sorter tomater samt en rekke urter, bønner og erter. Maisen fikk jeg ikke til i år da jeg satte den inn blant tomaten og tomatplanten er plantens svar på siktagranen, den kveler det meste som står sammen med den. Jeg tar vare på frø til neste år. Det er enekelt. Vil man så tomatfrø inne i februar / mars, tar skjærer man en godt moden tomat i to. Deretter tar jeg et flak fra tørkerull, setter den runde potten jeg har tenkt å så frøene i på papiret og tegner en sirkel rundt potten. Deretter roterers de to tomathalvdelene uover sirkelen, slik at det blir før nogenlunde jevnt fordelt utover. Det er bedre med for mange enn for få før per kvadratcm. Deretter legges papiret til tørking noen dager, til alt er helt tett. Så skriver man utenpå en pose hvilke frr det er, bretter sammen papiret og legger det i posen. Når våren kommer, fyller man potten nesten helt med jord, legger papirene med frøene opp, deretter et tynt lag med papir og vanner jorden bra. Potten må settes på et varmt sted slik at den spirer. Noen av de frøene jeg sådde midt i februar stod for kald til å spire. Vann jorden når den er blitt tørr. Spirer for mange før, klipper man bort de svakeste skuddene.

Nå i oktober er spinaten best. Den går ikke i stokk som på varme sommerdager. Jeg sår spinat tidelig om våren og har den helt til frosten kommer. Det er meget lett å ta frø fra spinat til neste vår. Vinterportulakk er en ypperlig plante å så i august / september. Den overlever den mildeste frosten, så er man heldig kan man ha grønne friske blader nesten hele vinteren. Etter min mening er portulakk bedre enn salate og de er mye sunnere. Tidelig på våren begynner jeg dagen med å spise noen friske urter som basillikum, koriander, timinan, sitromilisse og (pepper)mynthe. Dermed utsetter jeg forkosten noen timer. Senere på sommeren, fortsetter jeg med å spise disse urtene samt noen deilige små tomater som jeg har en stund etter at frosten har gjort sitt inntog. Utenfor inngangstrappen mot vest, i halvskyggen, har jeg gressløk og persille. Hver gang jeg tar meg en tur ned i hagen tar jeg noen blader persille og gressløkstrå. Hei, vi glemte godteri sier Andreas, mitt 5 1/2 år gamle barnebar til sin eldre søster Elise, når er på vei hjem. Han løper opp igjen og tar en håndfull gressløk. Søsteren elsker persille og sommerportulakk som jeg ikke fikk sådd i vår. Poenget er altså at jeg dyrker noe av min egen mat. Sunn og varier mat er bra for helsen og dermed sparer jeg det offentlige for utgifter til pleie og behandling for unødvendige livsstilssykdommer.

Hva skal jeg med bil?

Jeg bor i en meget miljøvennlig energieffektiv og godt isolert bolig. Med solcellepanel på taket kunne den nok vært bedre. Når det begynner å bli kaldt om høsten, tar jeg på meg en genser. Hva skal jeg som pensjonist med bil når jeg bor 10 minutter fra jernbanestasjonen, 3 minutter fra nærmeste kolonialhandel, 5 minutter fra den nestnærmeste og 10 minutter fra butikken der jeg kjøper havrebrø som sikkert er laget av norsk havre. Jeg trenger ikke bil så lenge teknologien for miljøvennnlige biler er for dårlig. Det kommer ikke på tale å kjøpe elbil før rekkevidden er minst 2000 km eller 200. Personlig tror jeg ikke det er langt unna.

Med honnørbillett reiser jeg mye billigere med tog enn med bil til Oslo. Jeg plukker går ikke å leter etter mantrester i andres søppel, men jeg spiser mange av de vekstene jeg finner i naturen. Der er langt flere enn du aner og mange som brennesle og løvetann er svært bra for helsa. Jeg plukker også sopp. I tillegg fisker jeg nesten alle den fisken jeg spiser i løpet av året og de som er med meg får også fisk. Jeg skulle nok hatt en Tehri Saiman med solcellepanel på toften og elektrisk påhengsmotor, men i stedet kjøpte jeg en Tehri 445 med en 15 Hk Honda påhengsmotor med elektrisk start. Det påstås at Honda motorene er 10 % mer energieffektive enn andre like store motorer. De elektriske løsningene er foreløpig for dårlige til at jeg har valgt dem. SWå om Live fisker fra en båt med elektris motor og får like mye fisk som meg per drivstoffeneht, redder hun nok verden mer der.

Papiraviser og papirreklame - Nei takk.

Jeg kjøper svært sjelden og abbonerer ikke på noen papiraviser. All den informasjonen jeg trenger, finner jeg på nettet eller på ulike Tv stasjoner. Jeg abbonerer på mange utenlandske. Jeg har reservert meg mot adressert reklame på Brønnøysundregistrene, uadressert reklame på Posten og "gratis" papiraviser og reklame på NordPost. Den observante leser oppdaget nok at jeg skrev gratis papiraviser. For i et samfunnsøkonomisk miljøregnskap er de langt fra gratis. Trær binder CO2 og man må hugge skog for å produsere papir. Reklamen og gratisavisene kjøres rundt med NordPost sine biler som går på fossilt drivstoff. Posten som er mer miljøvennlige bruker eldrevne biler. Du mener kanskje at biodrivstoff er tingen. Biodrivstoff kan være verre for miljøet enn fossilt drivstoff dersom det produseres ved å hugge regnskog eller annen skog der skogen kunne stå urørt, eller man kunne dyrke mat. Man bør så langt mulig unngå å hugge skog for å dyrke mat. Man har heller ikke utnyttet de muligheter som ligger i havet. Man kan lage gode salater av tang og sjøgress og det er sundt. Stillehavsøstersen er en invaderende art som man kan utnytte langt mer og man kan spise andre skjell og muslinger. Ta med barna på stranda og lær dem å spise strandreker, blåskjell og andre skjell. Kråkeboller ligger på bunnen og ber om å bli spist. Spanjolene har utnyttet denne delikatessen i årevis. Noen ganger kan de opptre i enorme mengder. Man kan endog spise brennmanet. Det burde vært obligatoriske fag på skolen å lære barna om naturen med fokus på det som er spiselig i skog og mark og ikke minst i sjøen. For noen dager siden var jeg ute og fikset og fikk tre fine høstmakrell, tre hvittinger og en fjesing. Hvittingen kalles havets kylling, men visste du at den giftige fjesingen er bedre. Jeg stikker en kniv gjennom hodet, kapper det av og kaster det til krabben. Hjemme sprøsteker jeg fjesingen eller jeg røker den på et røkeapparat. Du må smake den før du vet hvor godt den smaker.

Blå havs strategi går ut på å utnytte de ressursene som finnes i havet bedre. Rundt 3 % av verdesn matproduksjon skjer i havet. Man har planer om å doble den og den kunne sikkeret mangedobles om man tok mer vare på hav og innsjøer. Når skal vi begynne å bruke noe av oljepengene til å sette ut torskeyngel og annen fiskeyngel? Den norske stat og norske kommuner driver med så mye, så hvorfor satser de ikke mer på oppdrettsanlegg der man produserer kystorsk og kveite? Man trenger ikke dirkete konkurrere med private oppdrettsanlegg der man mater fisken til den er moden for salg. Poenget er å gi et bidrag til kysttorskestammen og andre fiskeslag langs kysten som er overfisket. Man hjelper til med en mer effektiv klekking og slipper torskeyngelen ut i havet straks den er klekket. Det ser salvsagt mulig å hjelpe den enda litt mer på vei ved å stenge av noen fjordarmer som Norge har tusener av og la yngelsne vandre der til den blir litt større. Sjansen for å ikke havne i magen på en makrell eller annen rovfisk øker med størrelsen på fisken. Hvordan vi tar vare på ålen som er en rødlistet fiskeart, er så tragisk at vi har skrevet om det på nettverkets humorside, LeOgRør.no.

Verdenshavene er ikke en uutømmelig søppelbinge som man bare kan pøse søppel ut i. Om noen år er der mer plast i havet enn der er fisk om ikke noe dramatisk gjøres. Jeg kaster aldri noe i havet borstsett fra fiskeavfall. Små fisk kaster jeg uti, så den kan vokse å bli stor. Alt det organiske avfallet i husholdningen som jeg kan gjør om til kompost samler jeg i min komposthaug nær humlekassen jeg fikk av mitt barnebarn. Til neste år har jeg planer om å få flere humlekasser. I sommer sådde jeg flere lavendel planter som humlene elsker. Moss kommune hvor jeg bor er ganske forutseende og kjører ut profesjonelle kompostdunker som man kun betaler for utkjøring av og kommunen har en egen handlingsplan for humla.

Litt mer om biodrivstoff.

Flere Venstrepolitikere med Trine Skei Grande i spissen snakker stadig om biodrivstoff uten modifikasjoner. Biodrivstoff som produseres av søppel, annet avfall og rester fra skogshogsten er selvsagt effektiv og miljøvennlig ressursbruk. Sælig om hogstområdene sås med nye trær etter hogst. Men tenk deg at globalt har man en million områder a 1000 mål (sikkert for lite) til å produsere biodrivstoff. Disse områdene fås ved å brenne eller hugge regnskog. Det er ikke noe bedre å gå løs på taigaen, det nordlige barskogområdet som strekker seg over hele Russland, Norge, USA og Canada. Siden taigaen binder mye mer CO2 i jordsmonnet enn regsnkogen, trenger det ikke være mer miljøvennlig å hugge barskog for å produsaere biodisel. Du skal ikke lese mye på nettet før du oppdager at hugger du regnskog for å produsere oljeplanter for å dyrke biodisel, så kan nettoeffekten være mer forurensende enn å bruke fossilt brennstoff. Venstre og andre politikere som lever i den villfarelse at biodrivstoff vil redde planten vår, må altså tenke en gang til. Aldri har jeg hørt en politiker som snakker varmt om biodrivstoff ta forbehold om måten det produseres på. Kanskje må noen miljøpartier skrive om sine programmer?

Lær barna å seile før smarttelefonen tar dem.

Det sies at forskjellen på en motorbåt og en seilbåt er at man bruker motorbåten på å komme fra A til B, mens man er der man skal være når man er ombord i en seilbåt. Jeg har intensjoner om å lære et av barne barna å seile, men foreldrene er motvillige. I stedet sitter han og den eldre broren inne og spille spill på mobiltelefonen. Fremtidens famileselskaper blir vel at man samles i stuen og snakker med hverandre via FaceBook eller SnapChat.

Semantiske lenker til artikkelen